seloter

I følge jødiske skrifter var selotene en gruppe som ofte hadde sine egne tolkninger av den jødiske loven, halakha, og som derfor også tok loven i sine egne hender. Talmud både kritiserer selotenes steilhet og roser deres vektlegging av jødiske verdier.

Ifølge både Josefus og Talmud bidro selotenes fanatisme til å splitte jødene i krigens siste dager, da Jerusalem var beleiret og befolkningen led stor nød, og før byen falt og tempelet ble satt i brann. Ifølge Josefus utførte undergruppen, sikariene, mange udåder i Jerusalem. Krigen endte med jødisk nederlag i år 70 evt. Hele Judea ble satt under direkte romersk administrasjon, under ledelse av en guvernør, til tross for at flere jødiske ørkenfestninger fremdeles ble holdt av seloter i flere år til. Festningen Masada ved Dødehavet ble holdt av sikariere frem til 74 evt.

Etter dette hører vi ikke lenger om selotene som bevegelse, men det er vanlig å anta at deres ideer kan ha bidratt til å starte den andre oppstanden mot romerne, Bar Kokhva-oppstanden, som varte fra 132–135 evt. Også her led jødene nederlag.

Selot brukes også ofte mer allment om en fanatiker, særlig i trossaker.

• Det gamle Israel

• Josephus: The Essential Writings. An Illustrated Edition of: Jewish Antiquities. The Jewish War. Oversatt og redigert av Pauls L. Maier.Kernel Publications, Grand Rapids, U.S.A. 1991.
• Josephus: New Complete Works of Josephus Flavius. Oversatt av William Winston. Kommentert av Paul L. Maier. Kernel Publications. Grand Rapids. 1999/2016.
• Josefus: Hovedverk. En forkortelse av Den jødiske oldtidshistorie og Den jødiske krig . Redigert av Paul. L. Mayer. Bokklubben 1999. (Ikke lenger i salg.)
• Josefus: Den jødiske krig. Oversatt og gjendiktet av Bente Lassen. Thorleif Dahls kulturbibliotek. Aschehoug 2002. (Ikke lenger i salg.)