Nynazisme, betegnelse på visse bevegelser med utpregede nazistiske trekk, som er oppstått i enkelte land etter andre verdenskrig.

Betegnelsen benyttes ofte generelt om ytterliggående nasjonalistiske partier, særlig hvis de også har rasediskriminerende mål.

Bare i sjeldne tilfeller har slike partier vedgått å ha et forbilde i den tyske nasjonalsosialismen.

Begrepet nynazisme brukes ofte upresist som en generell betegnelse på høyreekstremistiske, nasjonalistiske og rasistiske aktivister og organisasjoner.

Skillet mellom nazister og ikke-nazister er likevel ikke alltid lett å trekke i praksis. Mange høyreradikale partier og innvandrerfiendtlige organisasjoner tiltrekker seg nynazister som medlemmer uten at partiene og organisasjonene i seg selv kan sies å være nynazistiske.

Samtidig vil organisasjoner som lar nazistisk ideologi og uttrykksformer komme til fritt uttrykk i interne sammenhenger, ofte av taktiske grunner presentere et mer moderat ansikt utad.

I Tyskland, Italia, Østerrike og Nederland er slike partier og organisasjoner tvunget til å holde en moderat fasade, fordi lovverket nedlegger direkte forbud mot nazistiske og fascistiske organisasjoner.

I Tyskland har flere slike ytterliggående partier oppnådd representasjon i noen av delstatsparlamentene.

I etterkrigstiden arbeidet tidligere medlemmer av Nasjonal Samling for å få oppreisning etter landssvikoppgjøret gjennom Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie (INO) og avisen Land og Folk.

Med tette forbindelser til dette miljøet opprettet en yngre generasjon nynazister, nasjonalister og antikommunister flere mindre organisasjoner før Norsk Front (NF) ble dannet i 1975.

På det meste hadde NF trolig rundt 1400 medlemmer og minst like mange sympatisører. Partiet ble nedlagt etter at en aktivist sprengte to bomber mot 1. mai-demonstranter i 1979.

Etterfølgeren, Nasjonalt Folkeparti, ble også kraftig redusert etter at flere av partilederne ble dømt til lange fengselsstraffer for sprengningsaksjoner, skadeverk og andre straffbare forhold i 1985.

Nasjonalt Folkeparti ble oppløst i 1991, og de få gjenværende medlemmene oppfordret til å melde seg inn i Fedrelandspartiet (stiftet 1990).

En gruppe mer ideologisk orienterte nasjonalsosialister hadde flere år tidligere opprettet organisasjonen Zorn 88, med særlig interesse for antisemittisme og historierevisjonisme.

En stor andel av medlemmene tilhørte NS-generasjonen. Fedrelandspartiet fikk om lag 1400 stemmer ved fylkestingsvalget 1999.

Et annet parti som har opptrådt under ulike navn, er Norsk folkeparti/Nasjonalalliansen, som tidligere har kalt seg Hvit Valgallianse og Stopp Innvandringen. Dette partiet fikk under 200 stemmer ved fylkestingsvalget 2003.

Yngre, mer militante nasjonalsosialister og nasjonalister har i større grad sluttet seg til andre typer miljøer, mer orientert mot voldelige konfrontasjoner og aksjoner mot meningsmotstandere.

Flere av disse gruppene har hatt tette forbindelser med innvandrerfiendtlige organisasjoner både i Norge og Sverige, men også i Danmark, Storbritannia og Tyskland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.