Utøya
Utøya. Av . Begrenset gjenbruk

Utøya

Utøya
Hovedhuset og stabburet på Utøya i 2013
Utøya
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Monumentet på Utøyakaia ble avduket 18. juni 2022.
Monumentet på Utøyakaia ble avduket 18. juni 2022.

Bakken på Utøya er et samlingspunkt for taler og debatter. Her fra AUFs sommerleir på slutten av 1980-tallet.

.

Utøya har vært et ungdomsparadis for Jens Stoltenberg og mange andre

.
Jens Stoltenberg på Utøya
Daværende statsminister og partileder Jens Stoltenberg taler under AUF's sommerleir på Gulsrud leirsted ved Tyrifjorden i 2013
Jens Stoltenberg på Utøya
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Utøya er en øy i Tyrifjorden i Hole kommune i Viken fylke (tidligere Buskerud). Den ligger helt øst i Tyrifjorden, i den delen som kalles Holsfjorden. Utøya er 120 dekar stor og er adskilt fra fastlandet av et 625 meter bredt sund.

Faktaboks

Også kjent som

Tyrifjordens perle

Øya eies av Arbeidernes ungdomsfylking (AUF), som i juli hvert år avholder sin tradisjonelle sommerleir der, i tillegg til en rekke andre kurs og samlinger. Øya har seks bygninger som brukes til kurs- og konferansevirksomhet: Hovedhuset, Torget, Skolestua, Låven og Stabburet samt lærings- og formidlingssenteret Hegnhuset, i tillegg til sju hytter og en friluftsscene. Utøya har blitt brukt til feriekoloni, kurssted og sommerleirer siden 1930-tallet.

22. juli 2011 var Utøya åsted for det verste massedrapet i norsk historie da 69 mennesker, de fleste av dem tenåringer, ble drept av en høyreekstrem terrorist som ønsket å ramme AUF og Arbeiderpartiet.

Historie

Utøya tilhørte fram til 1933 generalkrigskommissær og tidligere Høyre-statsminister Jens Bratlie. Han solgte øya til Oslo og Akershus faglige samorganisasjon. På 1930-tallet ble øya brukt som kurssted for Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) og for AUF og andre organisasjoner innen arbeiderbevegelsen. Om somrene ble stedet brukt som feriekoloni for barn av arbeidsløse eller fagorganiserte. Framfylkingen hadde også kombinerte kurs- og ferieleirer der. I 1936 oppholdt også den landsforviste russiske kommunistlederen og Stalins rival Lev Trotskij seg på Utøya i noen uker.

Under den NS-kontrollerte fagbevegelsen under den tyske okkupasjonen fra 1940 til 1945 ble øya fortsatt brukt til kurs i fagbevegelsens regi, blant annet om matauk der dyrking av grønnsaker på stedet også inngikk i kursene. Om somrene ble det fortsatt avviklet feriekoloni til og med 1944.

Fra 1946 ble det nesten utelukkende holdt kurs på øya – noen ganger også som ferieopphold. Det gjaldt Framfylkingen og AUF, men også en rekke idrettsorganisasjoner. I 1950 ble Utøya gitt som gave til AUF fra de to samorganisasjonene i Oslo og Akershus, ved 50-årsjubileet for Norges første sosialdemokratiske ungdomslag som ble dannet i Kristiania (Oslo) i 1900.

AUFs hjerte

Utøya skulle bli et sentralt kurs- og feriested for AUF og er blitt kalt «AUFs hjerte». Samtidig skulle øya også bli AUFs hodebry, gjennom behov for finansiering og utbedringer. En gave på 84 349,93 kroner ble samlet inn og overrakt av statsminister Einar Gerhardsen ved overleveringen i 1950. Etter hvert fulgte også en viss offentlig støtte. Men stedet trengte omfattende rehabilitering, utbedring og utbygging. Først i 1953 fikk øya strøm. Mange dugnadstimer ble lagt ned i årene som kom.

Også transport fra fastlandet til øya var det vanskelig å finne en god og stabil løsning på. I både 1961 og i 1991 var Forsvaret involvert i å transportere fartøyer til dette formålet til Tyrifjorden, og i begge tilfeller førte sammenblandingen av Arbeiderparti-regjeringer, AUF og Forsvaret til kritikk fra opposisjonen i Stortinget. I 1996 ble det vedtatt å kjøpe inn et tidligere svensk militært landgangsfartøy for å finne en varig løsning på problemet med å frakte både folk og varer til øya. Noen år senere kom denne i drift, og fikk navnet MS Thorbjørn etter tidligere AUF-leder og daværende Arbeiderpartileder Thorbjørn Jagland.

Sentralt i virksomheten på Utøya stod AUFs ukesleir i juli med 300–400 deltakere. De fleste kom fra Østlandet – det tok noe tid før leiren fikk landsdekkende appell. I tillegg kom helgekurs, studiekurs, kurs for faglig ungdom og leir for sosialistisk ungdom fra Tyskland. Utøya ble også leid ut til andre organisasjoner. Fra 1965 til 1970 var det ikke sommerleirer, men noen pinseleirer og andre arrangementer. AUF vurderte å selge stedet, men vilkår i overdragelsen fra 1950 stoppet dette.

Jubileumsleiren i 1978 – 75-årsmarkeringen for opprettelsen av det sosialdemokratiske ungdomsforbundet i 1903 – hadde 400 deltakere, men fra året etter kom årlige pinseleirer som hadde større oppslutning enn sommerleirene. Etter hvert gjenerobret sommerleirene sin dominans og enerett med i underkant av 1000 deltakere. AUFs sommerleirer ble samlingssted for AUFere med politikk, kultur og sosialt samvær. Samtidig ble leirene en scene for politiske utspill fra Arbeiderpartiets ledelse som vakte interesse i media i en ellers politisk uinteressant «agurktid».

Terrorangrepet 22. juli 2011

Leiren i 2011 vil i all sin gru bli stående i en særstilling. I terrorangrepet på ettermiddagen og kvelden 22. juli ble 69 mennesker drept og 66 skadet før politiet pågrep massemorderen. Både Arbeiderpartiet og AUF ble satt i en unntakstilstand der hjelp til de rammede og pårørende var det viktigste. Men etter hvert ble det viktig å ta øya tilbake. Allerede året etter var 1000 AUF-ere tilbake på Utøya. Etter gjenreisningsarbeid og sommerleir andre steder i noen år, holdt AUF igjen sommerleir på Utøya fra 2015. I tillegg gjennomføres det en rekke arrangementer slik at Utøya besøkes årlig av vel 15 000 mennesker.

Gjenreisningen og nybyggingen av leirstedet på Utøya har vært omfattende. Den gamle kafeen er bygget inn i det nye Hegnhuset som også inneholder et minnesenter og et demokrativerksted. Bygget Torget inneholder nytt kjøkken, spisestue, bibliotek og storsal. I tillegg er det bygget seks nye hytter. Der er også laget flere soverom i den gamle skolestua. Arkitekt for gjenoppbyggingen har vært Erlend Bakstad Haffner.

Minnesmerket Lysningen med navnene til alle drepte ble avduket på øya i 2015, utarbeidet av 3RW arkitekter med flere. Et stort offentlig minnesmerke ble satt opp ved kaia på fastlandet og avduket 18. juni 2022. Det består av 77 bronsesøyler i en bueformasjon, én søyle for hver av dem som ble drept av massemorderen på Utøya og i Oslo.

Kart

Utøya
Utøya
Utøya
Av /Statens kartverk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Halvorsen, Terje (2003). Partiets salt : AUFs historie.
  • Moen, Jo Stein og Trond Giske (2012) Utøya – en biografi.
  • Notaker, Hallvard (2021). Arbeiderpartiet og 22. juli. Aschehoug

Kommentarer (3)

skrev Solveig og Leonard Larsen

UTØYAUnder Utøya finner vi følgende beskrivelse hos dere:"Da AUF overtok satte de øya i stand, men først i løpet av 1970-tallet ble Utøya bygd opp til det den er i dag: AUFs viktigste sosiale møteplass, der mange hundre ungdom fra hele landet møtes til leir hvert år."Denne beskrivelsen synes jeg blir unyansert.Jeg var ansatt i AUF fra våren 1963 til våren 1967. I 1964 til og med 1966 fungerte jeg som Utøya-sekretær. I disse tre årene arrangerte AUF leir på øya hver sommer. Leirene varte ca. én uke. Opplegget var omtrent som i dag, om enn ikke like omfattende. Deltakerantallet var noe lavere, ca. 300 på hver leir, men Utøya var allerede da en viktig sosial møteplass for AUF. Øya ble også benyttet av andre organisasjoner, blant andre vesttyske Die Falken. De viktigste bygningene på øya sto der helt fra 1950-tallet, men ble gjennom årene noe endret og påbygd. AUF arrangerte politiske sommerleire på Utøya også før 1963, men hvor langt tilbake dette gikk vet jeg ikke. Senere kom det noen år da det var lite aktivitet på øya. For AUF dreide det seg både om dårlig økonomi og andre forhold. Så ble det ny giv og aktivitet på 1970-tallet, som la grunnlag for videre utvikling.Slik beskrivelsen nå står, kan det virke som Utøya var uvesentlig i AUFs virksomhet inntil 1970-tallet. Det er feil, og jeg tror teksten vil tjene på nyansering.Leonard LarsenStorgata 12, 3484 HolmsbuTlf. 32.79.36.38

skrev Anne Marit Godal

Tusen takk for innspelet, Leonard! Eg har endra litt, men det ville vere strålande om du kunne byggje ut teksten med meir informasjon om den perioden du kjenner. Utøya er blitt ein så viktig del av norsk historie at vi i SNL gjerne skulle hatt ein breiare omtale. Bruk blyanten som heiter "Føreslå endring"over. Då kan du skrive direkte inn i teksten. (Framlegga vil gå til fagansvarlig før dei blir synlege i artikkelen.)

skrev Anita Munkhaugen

22.juli 2012 ønsket AUF i utgangspunktet ikke at etterlatte skulle være til stede. De etterlatte måtte kjempe for å få lov til å minnes sine kjære på Utøya denne dagen. Dette synes jeg bryter så fundamentalt med AUFs verdier at det er verdt å nevnes i denne artikkelen. Det bør også nevnes at det er stor strid om den videre bruken av Utøya. Noen mener den bør fredes,andre mener den skal fornyes og brukes til leir igjen.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg