Selvforsvar, det å forsvare seg selv i nødverge. Om selvforsvar som straffrihetsgrunn for personer, se nødverge.

Et væpnet angrep på en stat gir staten rett til å utøve selvforsvar i tråd med folkeretten. Retten til selvforsvar, individuelt eller kollektivt, fremgår av artikkel 51 i FN-pakten. Selvforsvarsretten er imidlertid begrenset til å gjelde ved væpnet angrep og forutsettes avløst av tiltak fra Sikkerhetsrådets side. Dette er ett av de to alminnelige anerkjente unntakene fra maktforbudet i artikkel 2(4) i FN-pakten, og innebærer at bruk av militær makt i selvforsvar er lovlig etter folkeretten. Det andre unntaket er resolusjon fra FNs sikkerhetsråd

For å være lovlig må en stats bruk av væpnet makt i selvforsvar mot et væpnet angrep være nødvendig og proporsjonal. Det vil i praksis si at det ikke finnes andre alternativer for å beskytte seg mot det væpnede angrepet. I tillegg må maktbruken stå i forhold til den trusselen som skal stanses eller avverges. En stat har rett til å bruke makt i selvforsvar både mot et pågående angrep og mot et umiddelbart forestående (engelsk: imminent) væpnet angrep, såkalt preventivt selvforsvar, men det er ulike syn på hvor tidlig selvforsvarsretten inntreffer. Det er også ulike syn på hvorvidt selvforsvarsretten åpner for bruk av militær makt i selvforsvar mot et angrep fra terrorister eller andre ikke-statlige grupper. Denne problemstillingen ble satt på spissen etter terrorangrepene mot USA i 2001. Når angrepet er stanset eller avverget, må også utøvelsen av maktbruk i selvforsvar stanse. Stater som utøver selvforsvar, kan be om støtte fra andre land, såkalt kollektivt selvforsvar. NATO er en organisasjon som er basert på retten til kollektivt selvforsvar.

For Norges vedkommende er det regjeringen som skal vurdere og eventuelt konstatere om Norge er utsatt for et væpnet angrep slik at Norge kan utøve selvforsvarsrett i tråd med folkeretten. Det er Forsvarets oppgave å forsvare Norge mot et slikt væpnet angrep. Det er også regjeringen som skal vurdere om Norge, på grunn av angrepet, står overfor en væpnet konflikt som Forsvaret skal håndtere. I tilfeller hvor det er et angrep på Norge og regjeringen er satt ut av spill, har ”Direktiv for militære befalingsmenn og militære sjefer ved væpnet angrep på Norge” (folkelig kalt ”Plakaten på veggen”), fastsatt ved Kongelig resolusjon av 10. juni 1949, nærmere regler om hvordan situasjonen skal håndteres. Direktivet gir Forsvaret hjemmel til full og øyeblikkelig mobilisering og presiserer plikten befal og militære sjefer har til å forsvare landet ved et angrep. Et væpnet angrep skal gjelde som ordre til full og øyeblikkelig mobilisering.

Ekstern lenke: https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/1949-06-10-1

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.