Folk og land

Folk og land, norsk ukeavis, utgitt fra 1952 til 2003. Det var et organ for landssvikdømte som ønsket en revisjon av rettsoppgjøret etter andre verdenskrig.

Høsten 1949 gikk en gruppe tidligere landssvikdømte sammen om å danne Forbundet for Sosial Oppreisning, med det formål «å gjenreise medlemmenes sosiale og økonomiske stilling gjennom en revisjon av rettsoppgjøret». Som organ hadde forbundet opprinnelig Skolenytt, deretter 8. mai, en ukeavis som fra 1952 ble utgitt under navnet Folk og Land. Denne avisen var som sin forgjenger ikke noe formelt organ for Forbundet, den kalte seg uavhengig, men mange av personene gikk igjen og formålet var det samme: en revisjon av rettsoppgjøret og den rådende oppfatning av skylden for krigen og forbrytelsene under nazismens epoke 1933–45. I 1958 ble bladet Folk og Land et andelslag med Forbundet og seinere etterfølgeren Institutt for norsk okkupasjonshistorie (INO) som andelseier.

Gjennom mer enn 50 år holdt avisen trofast på sitt at rettsoppgjøret var urettferdig, for ikke å si grunnlovsstridig; at de allierte hadde like mange om ikke flere forbrytelser på samvittigheten som tyskerne; og at NS-medlemmer, frontkjempere og sympatisører gjorde en nyttig gjerning ved å stå tyskerne imot under okkupasjonen. I flere tilfeller har bladets revisjonisme vist seg historisk gangbar, om enn utgiverne har stått alene med sitt krav om rettslig oppreisning for medlemmene, sist ved en henvendelse til Stortinget i 2002.

Som redaktør for Folk og Land fungerte først Johs Kringlebotn og fra 1957 Odd Melsom, som ledet avisen til sin død i 1978. Etter Melsom ble bladet redigert av andre INO-folk, blant dem Alexander Lange, og på slutten Kjell Blich Schreiner.

I 1960-årene ble opplaget sagt å ligge så høyt som 6–7000, men tallet er aldri bekreftet. På slutten ble det antatt å være rundt 3000, iberegnet 1500 frieksemplarer spredt til opinionsledere og avisredaksjoner landet rundt. I forhold til det store antall landssvikdømte (ca. 50 000) fikk Forbundet og avisen en beskjeden spredning. Men for de hardest straffede fungerte Folk og Land som et iherdig og berettiget talerør. Den finnes i dag elektronisk tilgjengelig på hjemmesiden til INOs etterfølger Stiftelsen Norsk Okkupa- sjonshistorie.