Statue
Minnestatue over Benjamin Hermansen, som ble drept 26. januar 2001, 15 år gammel. Drapet var motivert av rasistiske oppfatninger. Statuen er utført av billedhugger Ivar Sjaastad, og står på Åsbråten på Holmlia i Oslo.
Statue
Av /Scanpix.

Holmlia-drapet var det rasistisk motiverte knivdrapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen (1985–2001). Det skjedde 26. januar 2001 på Holmlia i Oslo. Det har blitt omtalt som det første rasistisk motiverte drapet i Norge siden Holocaust.

To unge menn på 19 og 21 år fra det nynazistiske miljøet ble dømt til henholdsvis 18 og 17 års fengsel for drapet. Det ble lagt til grunn at drapet var uprovosert og rasistisk motivert. Drapet førte til storstilte mønstringer mot rasisme mange steder i landet.

Hendelsesforløp og motiv

Fakkeltog i Oslo
Mer enn 40 000 mennesker deltok i fakkeltoget 1. februar 2001 i Oslo, til minne om Benjamin Hermansen.
Av /NTB.

Fredag 26. januar 2001 cirka klokken 23.35–23:40 på Åsbråten, en veistrekning på Holmlia i Søndre Nordstrand bydel i Oslo, ble Benjamin Hermansen og en kamerat truet og forfulgt av to unge menn. Kameraten kom seg unna, mens Hermansen gjentatte ganger ble stukket med to ulike kniver og drept på stedet.

Joe Erling Jahr (født 1981) fra Holmlia og Ole Nicolai Kvisler (født 1979) fra Bøler ble tiltalt for drapene. En 17 år gammel kvinne (født 1983), Kvislers kjæreste, ble dømt til tre års fengsel for legemsbeskadigelse. Retten la til grunn hennes forklaring om at hun sammen med de to andre tiltalte «holdt utkikk etter noen utlendinger som kunne tas».

Etter drapshandlingen ble de tre tiltalte enige om å legge all skyld på Jahr. Kvisler og kvinnen ble pågrepet samme natt som drapet ble begått. Jahr ble pågrepet av dansk politi 1. februar 2001.

Påtalemyndigheten fremholdt i retten at begge drapsmennene hadde et rasistisk motiv da det uprovoserte drapet ble begått, og underbygget dette med at de også hadde tilknytning til et nynazistisk miljø.

Tiltale og anke

Saken ble behandlet ved Oslo tingrett fra 6. september 2001. 17. januar 2002 avga tingretten sin dom; Jahr ble dømt til 16 års fengsel, mens Kvisler ble dømt til 15 års fengsel.

Drapsmennene anket bevisbedømmelsen, mens påtalemyndigheten anket straffeutmålingen. Borgarting lagmannsrett besluttet 6. mars 2002 å henvise saken til ankebehandling. Kvinnen anket ikke. Ankesaken for Jahr og Kvisler ble behandlet i Oslo tinghus fra 11. november 2002.

Ved lagmannsrettens dom 4. desember 2002 ble straffen satt til 18 års fengsel for Jahr og 17 år for Kvisler. Dette var en skjerpelse i straffen som ble ilagt av tingretten, på to år for dem begge. De ble sammen med kvinnen dømt til å betale erstatning til Hermansens mor. Kvisler ble i tillegg dømt til fengsel i ett år og åtte måneder for andre saker knyttet til vold og ulovlig våpenbesittelse.

Retten definerte drapet som rasistisk motivert og skrev i sin avgjørelse at «de domfelte, med tilknytning til et nynazistisk miljø, bestemte seg for å lete opp og plage mørkhudede under en kjøretur.»

I 2018 tok Jahr avstand fra sine handlinger.

Reaksjoner og markeringer

Markering i Bergen
Holmlia-drapet førte til reaksjoner i hele landet. I Bergen deltok flere tusen mennesker i fakkeltog 31. januar 2001, arrangert av Norsk Folkehjelp og Amnesty International. «Bergen mot rasisme» var hovedparolen i den nærmest spontane protesten etter drapet på Benjamin Hermansen.
Av /NTB.

Holmlia-drapet skapte store reaksjoner i samfunnet. Det rasistiske motivet og offerets unge alder gjorde at drapet fikk mye oppmerksomhet, særlig i Oslo, men også i resten av landet. 1. februar 2001 ble det arrangert større markeringer og demonstrasjonstog flere steder i landet. På en markering på Youngstorget i Oslo, med om lag 40 000 mennesker til stede, deltok også kronprins Haakon og statsminister Jens Stoltenberg.

Benjamin Hermansen ble gravlagt 6. februar 2001 fra Holmlia kirke. Etter oppfordring fra blant annet kirke- og undervisningsminister Trond Giske ble det samtidig, ved en rekke av landets grunnskoler og videregående skoler, markert avstand mot rasisme og nazisme med ett minutts stillhet og flagging på halv stang.

19. mars 2001 ble det opprettet et minnefond, en stiftelse, i Benjamin Hermansens navn. Stiftelsen ble opprettet av moren, Marit Hermansen (1955–2019) sammen med Antirasistisk Senter og hadde som formål å fremme forebyggende antirasistisk arbeid. Inntektene fra en musikkutgivelse av lokale artister bidro til stiftelsens grunnkapital. Stiftelsen ble vedtatt oppløst i 2021.

En byste av Benjamin Hermansen, markert med teksten «Glem ikke» og dato for ugjerningen ble avduket på Åsbråten på Holmlia 1. november 2002. Bysten ble laget av den norske billedhuggeren Ivar Sjaastad (født 1959).

Siden 2002 har Benjaminprisen hvert år blitt delt ut til en skole som arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering. Prisen deles ut av kunnskapsministeren i forbindelse med den internasjonale Holocaustdagen og er på 250 000 kroner.

I 2003 ga venner av Hermansen ut boka Hør'a (redaktører Inger Aguilar og Marco Elsafadi). I 2021 ga Anne Bitsch ut boka Brorskapet, som går i dybden på drapet og samfunnet rundt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg