Svart røyk over Saigon under Tet-offensiven
/US National Archives and Records Administration.
Amerikanske soldater
Amerikanske soldater under Tet-offensiven
Sør-vietnamesiske soldater

Sør-vietnamesiske soldater forsvarer den sørvietnamesiske hovedstaden Saigon

Av .

Tet-offensiven var en storoffensiv som FNL og Nord-Vietnam satte i gang mot over hundre sørvietnamesiske byer ved innledningen til den vietnamesiske nyttårsfeiringen (Tet) natten mellom 30. og 31. januar 1968. Angrepet var en del av Vietnamkrigen, som hadde begynt i slutten av 1950-årene med et kommunistledet opprør i Sør-Vietnam, understøttet av Nord-Vietnam, og med amerikansk intervensjon fra 1963 på den sørvietnamesiske regjeringens side.

Faktaboks

Også kjent som

Tết-offensiven

Tet-offensiven blir betraktet som et vendepunkt i Vietnamkrigen fordi amerikanerne, som deltok i krigen på Sør-Vietnams side, mistet troen på å vinne.

Le Duans optimisme

I juni 1967, under førstesekretær Le Duans ledelse, hadde politbyrået i Vietnams arbeiderparti bestemt seg for å forberede en storoffensiv og et generalopprør i Sør-Vietnams byer. I oktober besluttet politbyrået at offensiven skulle gjennomføres under den vietnamesiske nyttårsfeiringen. Vedtakene ble fattet mot president Ho Chi Minh og forsvarsminister Vo Nguyen Giaps vilje. De mente at tiden ikke var moden og ønsket isteden å trappe opp geriljakrigen på landsbygda, der FNL hadde sterk støtte.

Le Duans plan var å ta kontroll over byene i sør og utløse et folkelig opprør slik at Sør-Vietnams regjering ville falle. Deretter skulle han presse USA til å trekke seg ut av Vietnam.

Feilslaget

Ti dager før Tet-offensiven gjennomførte Nord-Vietnam en vellykket avledningsmanøver ved å bombardere den amerikanske basen i Khe Sanh like sør for den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Vietnam. Amerikanerne gikk på limpinnen, konsentrerte seg om å forsvare Khe Sanh og trodde ikke at det ville komme noe angrep andre steder.

Den vellykkede avledningsmanøveren fikk likevel begrenset betydning, for straks Tet-offensiven var et faktum, greide amerikanerne raskt å forflytte store troppestyrker til fronten i byene.

Blant byene som kom under angrep den 31. januar 1968 var 38 av Sør-Vietnams 44 provinshovedsteder. Bare i én av dem, den gamle keiserbyen Hue, greide FNL og de nordvietnamesiske styrkene å få kontroll. I hovedstaden Saigon og de andre provinshovedstedene ble de raskt slått tilbake av Sør-Vietnams hær, støttet av overlegen amerikansk ildkraft. Det kom ikke til noe opprør i byene. Hue ble også gjenerobret etter en måned, med enorme ødeleggelser og store tap til følge.

På landsbygda fortsatte kampene lenge etter Tet. FNL og de nordvietnamesiske styrkene gjennomførte en serie nye offensiver fra mai 1968 til juni 1969, som alle mislyktes, men førte til store tap.

Selve Tet-offensiven førte også til store tap. 5000 sørvietnamesiske og 2100 amerikanske soldater ble drept i februar 1968. FNLs tap var mye større, så i tiden som fulgte utgjorde nordvietnamesiske soldater en stadig større del av opprørsstyrkene i sør. En FNL-general oppgav senere at om lag 45 000 mann hadde mistet livet i kampene før, under og etter Tet.

Vendepunktet

Westmoreland
I sine rapporter til president Lyndon B. Johnson undervurderte general William Westmoreland FNLs styrke. Bilde fra et møte i Honolulu i 1966.
Av /U.S. National Archives and Records Administration.

Selv om Tet-offensiven mislyktes militært, ble den en strategisk seier. For amerikanerne kom nemlig offensiven som et sjokk. Det skyldtes general William Westmorelands og president Lyndon B. Johnsons optimisme. I 1967 hadde Westmoreland drevet en «optimisme-kampanje». Han undervurderte FNLs styrke og fortalte amerikanerne at krigen var i ferd med å bli vunnet. I sin tale om rikets tilstand den 17. januar 1968 berettet president Johnson om sterk fremgang i Sør-Vietnam.

At FNL straks etter kunne iverksette en storoffensiv førte derfor til en tillitskrise, og antikrigsbevegelsen fikk økt tilslutning. Johnson selv kom åpenbart i tvil om hvorvidt krigen kunne vinnes. Den 31. mars 1968 holdt han en tale der han bekjentgjorde at han ikke ville søke gjenvalg samme høst og ønsket å forhandle med Nord-Vietnam. I mai 1968 møttes USAs og Nord-Vietnams forhandlere for første gang i Paris til forhandlinger, som fem år senere førte til en avtale om våpenhvile og amerikansk tilbaketrekning. Våpenhvilen ble snart brutt, og den 30. april 1975 tok krigen slutt da nordvietnamesiske styrker inntok Sør-Vietnams hovedstad Saigon.

Betydning

Tet-offensivens historiske rolle har vært omstridt både i Vietnam og USA. Flere nye bøker utkom til 50-årsmarkeringen i 2018 (se litteraturliste).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Mark Bowden, Hue 1968: A Turning Point of the American War in Vietnam (Grove Press 2017).
  • Edwin E. Moïse, The Myths of Tet: The Most Misunderstood Event of the Vietnam War (University Press of Kansas, 2017).
  • Nguyen, Lien-Hang T., Tet 1968: The Battles that Changed the Vietnam War and the Global Cold War (New York: Random House, 2018).

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg