Philippe Pétain, fransk general og politiker, statssjef 1940–44.

Pétain utmerket seg som sjef for Verduns forsvarsområde under første verdenskrig i 1916. Han var øverstkommanderende for de franske styrker på Vestfronten 1917–18 og var umåtelig populær. Etter krigen ble han marskalk av Frankrike

Pétain var visestatsminister i Paul Reynauds regjering 18. mai 1940, etter de første franske nederlag under andre verdenskrig. I juni samme år oppstod det strid mellom Reynaud, som ville fortsette kampen, eventuelt fra Nord-Afrika, og Pétain, som ville søke om våpenstillstand. Pétain fikk til slutt støtte av regjeringens flertall.

I juli ble Pétain både statssjef og statsminister og fikk praktisk talt diktatorisk myndighet. I utenrikspolitikken fulgte han en «ventepolitikk», som i praksis ofte fikk en antibritisk karakter. Først og fremst oppstod en uforsonlig motsetning mellom Pétain og Charles de Gaulle og hans komité i London.

Da de allierte i 1942 gikk i land i Nord-Afrika, gav Pétain de franske styrker ordre om å gjøre motstand. Han protesterte også mot tyskernes innmarsj i det tidligere ubesatte område, og gav marinen ordre om å senke flåten i Toulon 3. august 1944 ble Pétain avsatt, og senere samme år ble han internert i Tyskland. I april 1945 kom han tilbake til Frankrike, ble dømt til døden for høyforræderi, men benådet og deportert til øya Yeu, der han døde.

Williams, Charles: Pétain, 2005. Little, Brown. Finn boken i Bibsys

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.