Faktaboks

Le Duan

Lê Duẩn, også kalt Le Dung

født Lê Văn Nhuận

Uttale

le zuan

Født
7. april 1907, Quang Tri, Fransk Indokina (nå Vietnam)
Død
10. juli 1986, Hanoi, Vietnam
Le Duan
Le Duan var førstesekretær i Vietnams arbeiderparti (senere Vietnams kommunistparti) fra 1960, og generalsekretær (leder) fra 1976. Under Vietnamkrigen var Le Duan den dominerende skikkelsen i Nord-Vietnams kollektive lederskap. Selv om amerikanerne trodde det var Ho Chi Minh og Vo Nguyen Giap som tok beslutningene i Hanoi, var det i virkeligheten Le Duan som var amerikanernes fremste motstander i Vietnam. Foto fra 1951.
Av .

Le Duan var en vietnamesisk kommunistisk politiker. Mot slutten av 1950-årene tok han over ledelsen i Vietnams Arbeiderparti og ble i 1960 utnevnt til partiets førstesekretær. I 1976, da partiet skiftet navn til Vietnams Kommunistiske Parti, ble han generalsekretær og ledet partiet til sin død i 1986.

Under Vietnamkrigen var Le Duan den dominerende skikkelsen i Nord-Vietnams kollektive lederskap. Andre viktige ledere var Le Duans nære allierte Le Duc Tho og Pham Hung, samt partiets tidligere generalsekretær Truong Chinh, statsminister Pham Van Dong og forsvarsminister Vo Nguyen Giap.

Mens den karismatiske presidenten Ho Chi Minh og militærlederen Vo Nguyen Giap i dag huskes i Vietnam som nasjonens mest fremstående ledere i moderne tid, omsluttes Le Duan av glemselens slør. Vietnamkrigens historikere har imidlertid lagt økende vekt på hans avgjørende rolle. I 1960-årene trodde man i Det hvite hus og Pentagon fortsatt at det var Ho Chi Minh og Vo Nguyen Giap som tok beslutningene i Hanoi. I virkeligheten var det Le Duan som var amerikanernes fremste motstander i Vietnam.

Bakgrunn

Le Duan
Le Duan og kona Nguyen Thi Van, foto fra 1940-årene.
Av .

Le Duan vokste opp i en arbeiderfamilie i Quang Tri-provinsen i Trung bo (Annam), den midtre delen av Vietnam, som den gangen var en del av Fransk Indokina. Som voksen arbeidet han som jernbanetjenestemann. Han sluttet seg til en revolusjonær ungdomsorganisasjon i 1928, ble medlem av Indokinas Kommunistiske Parti (IKP) fra opprettelsen i 1930 og fikk raskt viktige verv i partiets avdeling i Bac bo (Tonkin), det nordlige Vietnam.

I fengsel

I 1931 ble Le Duan arrestert av fransk politi, dømt til 20 års fengsel og sendt til fangeøya Poulo Condor utenfor det sørlige Vietnam. Han slapp fri da den franske Folkefrontregjeringen løslot politiske fanger i koloniene i 1936. I 1937 ble han sekretær for partiorganisasjonen i Trung bo og avanserte i 1939 til å bli medlem av IKPs partiledelse, som da holdt til i sør. I 1940 forsøkte kommunistene i sør seg på et opprør, men de franske kolonimyndighetene slo det ned med hard hånd. Hele partiledelsen ble arrestert eller drept. Le Duan havnet nå igjen på Poulo Condor.

Fengselet der var en hard skole. Le Duan knyttet nære bånd til andre fanger, som Pham Hung og Pham Van Dong. I 1941, mens de satt i fengsel, etablerte Truong Chinh en ny partiledelse i nord, og i grenseområdet mellom Vietnam og Kina opprettet Ho Chi Minh frigjøringsfronten Viet Minh, mens Vo Nguyen Giap bygde opp en geriljahær.

Krigen mot Frankrike (1946–1954) og delingen av Vietnam

Først i september 1945 ble Le Duan løslatt fra Poulo Condor. Han kunne derfor ikke delta i augustrevolusjonen, som førte til opprettelsen av Den demokratiske republikken Vietnam (DRV) den 2. september 1945. Den 23. september, samme dag som Le Duan ankom Saigon med båt fra Poulo Condor, ble den nye republikkens representanter i Saigon fjernet i en fransk militæraksjon, godt hjulpet av britiske okkupasjonsstyrker. Le Duan tok nå ansvar for å bygge opp en kommunistisk partiorganisasjon i sør. Le Duc Tho ble hans betrodde nestleder. Under den første fasen av krigen mot Frankrike (1946–1952) ledet Le Duan kommunistenes politiske arbeid i sør, der de ikke bare kjempet mot franske kolonistyrker, men også mot rivaliserende vietnamesiske grupperinger.

I 1951 ble Le Duan valgt til medlem av politbyrået i IKP, som nå tok navnet Vietnams Arbeiderparti. Året etter dro han nordover og arbeidet i Thai Nguyen-provinsen frem til begynnelsen av 1954. Da, mens Viet Minh forberedte seg på å omringe og angripe et nytt fransk festningsanlegg ved Dien Bien Phu, reiste Le Duan sørover igjen og tok ansvar for krigføringen i områder hvor kommunistene sto mye svakere enn i nord. Han ble fryktelig skuffet da president Ho Chi Minh og statsminister Pham Van Dong gikk med på stormaktenes Genève-avtale i juli 1954. Den delte Vietnam i to. Mens Frankrike måtte trekke sine styrker ut av Nord-Vietnam, måtte Viet Minh la seg avvæpne i sør og omgruppere fra sør til nord. Le Duan måtte følge ordre. Om lag 120 000 Vietminh-kjempere og sympatisører flyttet nå fra sør til nord, mens de franske styrkene og opp mot en million sivile reiste den andre veien. Le Duan ble værende i sør. Han skapte nå et kommunistisk «stay behind»-nettverk som skulle holde seg klar i tilfelle det ble nødvendig å gjenoppta kampen.

Kommunistene i sør ble kraftig undertrykt av det nye sør-vietnamesiske regimet til Ngo Dinh Diem. Han kastet ut franskmennene i 1955 og erstattet dem med amerikanske rådgivere. Vietnams kommunister kom til å huske årene 1955–1959 som sin mørkeste tid. Diem ignorerte Genève-avtalens beslutning om at det skulle holdes valg i hele Vietnam innen juli 1956 med sikte på nasjonal gjenforening. De gjenværende kommunistene i sør var bitre over at de ikke fikk lov av partiledelsen i nord til å svare med vold på Diems drap og arrestasjoner. Ledelsen i nord var opptatt med en alvorlig politisk krise fremkalt av radikal jordreform med mange tusen drepte. Truong Chinh tok på seg skylden og trakk seg som generalsekretær for Vietnams Arbeiderparti. Den aldrende Ho Chi Minh ble nødt til å ta midlertidig over.

Vietnamkrigen (1959–1975)

Pham Van Dong, Truong Chinh & Le Duan
Tre vietnamesiske kommunistledere. Fra venstre: Pham Van Dong, Truong Chinh og Le Duan. Foto fra 1970-årene.

Ettersom Le Duan var i sør under jordreformen, var han lite involvert i Nord-Vietnams katastrofale jordreform. I 1957 dro han via Hongkong og Guangzhou til Hanoi. Han tok så over den faktiske ledelsen av Vietnams Arbeiderparti og gikk i gang med å overbevise den øvrige partiledelsen om å gjenoppta krigen i sør. Le Duan ble den viktigste drivkraften for en serie beslutninger om å understøtte det opprøret i Sør-Vietnam som førte til opprettelsen av Frigjøringsfronten FNL i 1960, fremprovoserte USAs militærintervensjon for å beskytte Sør-Vietnam mot kommunistisk undergraving – og det vi kaller Vietnamkrigen. Le Duan slet lenge med å få Beijing og Moskva til å godta at Nord-Vietnam brøt med Genève-avtalen, som Kina og Sovjetunionen hadde fremforhandlet.

Le Duan var arkitekten bak opptrappingen av krigføringen i Sør-Vietnam, som førte til at USA sendte stadig flere militærrådgivere, bombet Nord-Vietnam fra 1964 og landsatte bakkestyrker i sør fra 1965. Le Duan var også hjernen bak Tetoffensiven i 1968, som fikk USA til å forhandle om fred fra 1969 og trekke ut sine tropper i 1973, etter Paris-avtalen. Le Duan sto bak beslutningen om å iverksette Ho Chi Minh-offensiven, som førte til seieren over Sør-Vietnam i 1975. Det var hans livs høydepunkt. I 1976 drev han igjennom sammenslutningen av Nord- og Sør-Vietnam i Den sosialistiske republikken Vietnam (SRV).

Vietnams invasjon av Demokratisk Kampuchea (1978–1979)

Gleden over fred og nasjonal gjenforening ble kortvarig, for i 1977–1978 oppsto en konflikt mellom SRV og Demokratisk Kampuchea (Kambodsja), der Pol Pots Røde Khmer hadde tatt makten i 1975. Le Duan var den viktigste drivkraften bak Vietnams invasjon av Demokratisk Kampuchea i 1978–1979. Det førte til en langvarig krig i Kambodsja mot Røde Khmer og deres allierte, og til en fem ukers kinesisk invasjon av Nord-Vietnam i februar–mars 1979, etterfulgt av grensestrid helt til 1987.

Etter Vietnamkrigen sto Le Duan ansvarlig for å eksportere Nord-Vietnams økonomiske modell til Sør-Vietnam, med en sentralisert planøkonomi, kollektivisering av jordbruket og statsdrevet industrialisering. Det førte til økonomisk stagnasjon, avhengighet av sovjetisk hjelp og til at om lag 700 000 vietnamesere flyktet med båt ut på havet. Da Le Duan døde i 1986 og Sovjetunionens nye leder Mikael Gorbatsjov gjorde det klart at Vietnam nå måtte stole på egne krefter, var bordet duket for tilbaketrekning fra Kambodsja, markedsøkonomiske reformer, fred, velstand og åpning mot verden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg