norsk skipsfartshistorie

Den norske skipsfarten, som hadde fått et gjennombrudd i europeiske farvann på slutten av 1600-tallet, nådde nye høyder på 1800-tallet. Norge rykket opp til å bli verdens tredje største skipsfartsnasjon, men flåten besto lenge av små seilskuter i tre og som ble drevet fram av seil og vind. Fra 1850 til 1878 økte flåten fra 300 000 tonn til 1,5 millioner registertonn. I 1878 var det bare et mindre innslag av dampskip. Seilskutene utgjorde 97 prosent av den samlede norske tonnasjen, dampskipene bare tre prosent. I 1875 sto skipsfarten for 45 prosent av norske eksportinntekter, og var fra 1830-årene den mest framgangsrike næringen i landet.

Suksessfaktorer var miljøer langs kysten med stor kunnskap og erfaring om sjøfart og skipsbygging og partsrederiet med mange eiere fra bredt sosialt spekter fra husmenn og tjenestefolk til håndverkere, kjøpmenn og embetsmenn. I tillegg kom en rekke lokale forsikringsselskaper (assuranseforeningene) som folk gikk sammen om å reise. Nedenes på Agder og Tønsberg med småbyene rundt ble viktige tyngdepunkt i norsk skipsfart. Arendal ble den største sjøfartsbyen.

Skipsfarten skulle i siste del av 1800-tallet i økende grad stimulere produksjonsvekst ved de norske mekaniske verkstedene og verftene. Rederiene var lenge det sterkeste uttrykket for demokratisk kapitalisme, men med lite fokus på teknologisk utvikling. Motviljen mot å omstille seg fra seil til damp kom til å ramme Agder sterkt økonomisk, og dette bidro til krakket i Arendal i slutten av 1880-årene. Flere banker og bedrifter i byen måtte slå seg konkurs eller led fallitt.

Dampskipene kalte på ny teknologi før motorbåtene raskt overtok i løpet av de to første tiårene av 1900-tallet.

For skipsfarten var det lenge gode tider under første verdenskrig, men nesten halvparten av den norske handelsflåten ble senket eller gikk tapt på havet, og over 2000 sjøfolk mistet livet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg