Lynsjing, i videste forstand en voldsom straffefullbyrdelse uten lovformelig rettergang, vanligvis gjennomført av en folkemasse (lynsjjustis, eng. Lynch Law). Det dreier seg som regel om dødsstraff ved hengning.

Nybyggersamfunn i USA ble ofte, før de fikk opprettet lovlige domstoler, tvunget til å ta loven i sin egen hånd. Forbrytelser som gjerne ble straffet med lynsjing, i betydningen henging, var kvegtyveri og voldtekt. Etter hvert som domstoler ble opprettet, bortfalt som regel de selvbestaltede rettergangene.

I Sørstatene rådet det kaotiske forhold etter Borgerkrigen, og især Ku Klux Klan tok ofte lynsjing i bruk. Svarte anklaget for voldtekt på hvite kvinner eller mord på hvite menn, ble hengt for å opprettholde et «hvitt herredømme». Til sammen ble det 1882–1950 lynsjet 4729 mennesker i USA, derav ca. 73 % svarte. 1900–50 ble 1986 mennesker lynsjet, derav ca. 90 % svarte. Senere har tallet gått raskt nedover, og i 1952 opplevde man det første år uten en eneste lynsjing. Senere har lynsjing bare forekommet i noen få tilfeller.

Lynsjingen i Sørstatene (85 % av det samlede antall) er som regel ikke blitt foretatt av lovløse bander, men av «respektable» borgere, som det har vært vanskelig å få brakt for retten og dømt, fordi de lokale juryer har sympatisert med gjerningsmennene. Men opinionen mot lynsjing er stadig blitt sterkere.

Navnet.Opprinnelsen til uttrykket er usikker, men det er sannsynlig at det har forbindelse med Charles Lynch i Virginia, som under Uavhengighetskrigen presiderte over en domstol og delte ut strenge straffer over personer som var lojale mot britene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.