Voyager 1
NASA.
Lisens: CC BY SA 2.0

Illustrasjon av et Dragon romfartøy i bane.

.
Lisens: Avgrensa gjenbruk

Romfartøy er ei ubemanna eller bemanna maskin som er laga for å gjennomføre vitskaplege, praktiske eller militære oppdrag i verdsrommet. Dette kan vere oppdrag i bane rundt Jorda, undervegs i bane i rommet mellom planetane, i nærleiken av eller på overflata av andre objekt i rommet. Romfartøy som driv utforsking i rommet utanfor jorda vert ofte kalla romsonder.

Det første fartøyet ut i verdsrommet var ein tysk V-2-rakett i juni 1944. Denne, og mange seinare rakettar, gjekk ut i verdsrommet, men på grunn av at slike rakettar ikkje har høg nok fart, vil dei komme ned igjen til jorda (engelsk: sub-orbital). Det første norske romfartøyet var forskingsraketten Ferdinan-1 frå rakettskytetfeltet på Andøya 18. august i 1962.

Det første bemanna romfartøyet i bane rundt jorda var Vostok 1, 12. april 1961. Ombord var den russiske kosmonauten Jurij Gagarin. Vostok 1 fullførte eit omløp på 108 minutt rundt jorda. 12. april vert av mange romentusiastar feira med ulike sosiale arrangement verda rundt, under namnet "Yuri's night", for å minnast denne romferda.

Alle romfartøy som skal i bane rundt Jorda, eller vekk frå Jorda, er avhengige av å bli frakta opp med ein rakett. Ein slik rakett består av fleire trinn. I dag finst det ikkje lette nok materiale eller effektivt nok drivstoff til at eit fartøy kan komme seg opp i bane av seg sjølv.

Romfartøy for utforsking

Det første romfartøyet i bane rundt Jorda var satellitten Sputnik 4. oktober i 1957. Etter dette har ein sendt opp mange romfartøy, dei aller fleste som satellittar i bane rundt Jorda. Ubemanna romfartøy som skal utforske ulike delar av verdsrommet vert kalla romsonde. Desse vert sendt for å utforske andre planetar, Sola eller andre objekt i verdsrommet. Romsondane Voyager 1 og 2 har reist så langt at dei har komme ut av solsystemet, inn i rommet mellom stjernene.

Romfartøy for transport

Romfartøy vert også brukt til transport, anten for varer og utstyr, robotar til andre planetar eller for astronautar som skal reise i rommet. Eit døme på dette er reiser til og frå den internasjonale romstasjonen (ISS). I dag kan menneska reise til ISS med romfartøy utforma som ein kapsel, slik som russiske Sojus eller Crew Dragon til SpaceX. Fram til 2011 vart også den amerikanske romferja nytta.

Fartøy som ikkje går i bane

Sonderakettar vert brukt til å studere atmosfæren og det nære verdsrommet. Slike rakettar har ei flygetid på nokre minutt før dei kjem ned igjen. Det finst også romfly slik som Virgin Galactic sitt SpaceShipTwo, der målet er å kunne ta turistar ut på nokre få minutt reise i verdsrommet der ein også vil oppleve å vere vektlaus ei kort tid.

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg