fetetirsdag

Fetetirsdag er en folkelig betegnelse på dagen før askeonsdag. I eldre tider ble kvelden på denne dagen kalt fastelavn, som betyr «aftenen før fasten». Det var tale om den såkalte langfasten på 40 dager i forkant av påsken. Etter hvert ble fastelavn brukt som en samlende betegnelse på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag.

Faktaboks

også kjent som:

Mardi Gras på fransk, Fat Tuesday eller Shrove Tuesdag på engelsk, det siste uttrykket avledet av shrive som betyr "bekjenne"

Fetetirsdag blir markert med ulik styrke fra land til land. I det protestantiske Norge er det stort sett noen mattradisjoner som holdes i hevd, i katolske land feires dagen noen steder med store karnevalopptog, for eksempel mardi gras.

Fastelavn og fetetirsdag

Da langfasten var en lang og streng fastetid (med seksuell avholdenhet), ble fastelavn en leken periode med mange slags aktiviteter som spill, leker, opptog og karneval. Det er grunn til å tro at karneval kommer av latin carne vale, som betyr «farvel kjøtt». Da det ikke skulle spises kjøtt i fastetiden, ble det god omsetning på den norske tørrfisken som hanseatene fraktet ut av landet.

For å bygge seg opp til fasten, ble det spist mye og fet mat i fastelavn. Det er derfor ikke uten grunn at dagen før askeonsdag ble kalt fetetirsdag.

Mattradisjon

Norske matskikker på fetetirsdag varierer en del fra landsdel til landsdel, men valget av matretter var tradisjonelt preget av at man gikk magrere tider i møte. I Trøndelag er det fortsatt mange som vil ha saltkjøtt, flesk, pølser og kålstappe på denne dagen. I Nordfjord står gjerne rømmegrøtmenyen. Andre steder er det klubb med flesk eller mølje som gjelder. Når fetetirsdag noen steder blir kalt kvittirsdag, er det en indikasjon på at det ble spist mye melkemat.

Under måltidet kunne det bli uttrykt ønsker som skulle gi god avling. På Mandalskanten fikk alle i huslyden et godt påsmurt smørbrød. Kvinnene tok en stor bit og sa: «Gu'sigden må bite så mykje som eg beit». Mennene tok også en stor bit og uttrykte ønske om at øks og ljå måtte bite.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brynjulv Alver: Dag og merke. Folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. Universitetsforlaget 1981.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg