fetetirsdag

Da langfasten var en lang og streng fastetid (med seksuell avholdenhet), ble fastelavn en leken periode med mange slags aktiviteter som spill, leker, opptog og karneval. Det er grunn til å tro at karneval kommer av latin carne vale, som betyr «farvel kjøtt». Da det ikke skulle spises kjøtt i fastetiden, ble det god omsetning på den norske tørrfisken som hanseatene fraktet ut av landet.

For å bygge seg opp til fasten, ble det spist mye og fet mat i fastelavn. Det er derfor ikke uten grunn at dagen før askeonsdag ble kalt fetetirsdag.

Norske matskikker på fetetirsdag varierer en del fra landsdel til landsdel, men valget av matretter var tradisjonelt preget av at man gikk magrere tider i møte. I Trøndelag er det fortsatt mange som vil ha saltkjøtt, flesk, pølser og kålstappe på denne dagen. I Nordfjord står gjerne rømmegrøt på menyen. Andre steder er det klubb med flesk eller mølje som gjelder. Når fetetirsdag noen steder blir kalt kvittirsdag, er det en indikasjon på at det ble spist mye melkemat.

Under måltidet kunne det bli uttrykt ønsker som skulle gi god avling. På Mandalskanten fikk alle i huslyden et godt påsmurt smørbrød. Kvinnene tok en stor bit og sa: «Gu'sigden må bite så mykje som eg beit». Mennene tok også en stor bit og uttrykte ønske om at øks og ljå måtte bite.

• askeonsdag
• blåmandag
• fastelavn
• karneval

• Brynjulv Alver: Dag og merke. Folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. Universitetsforlaget 1981.