Nyromantikken er en betegnelse på en nyorientering innenfor norsk litteratur og malerkunst ved starten av 1890-tallet. Perioden avgrenses gjerne fra 1890 til 1905.

Bevegelsen kan sees på som en reaksjon mot realismen og naturalismen som la vekt på å sette problemer under debatt og i mange tilfeller å skildret mennesker som produkter av arv og miljø.

Som navnet tilsier representerte nyromantikken en tilbakevending til og en videreføring av romantikken som satt subjektiv opplevelse, følelse og fantasi foran kunnskap og fornuft.

Nyromantikken er bare én av flere strømninger i 1890-årenes norske litteratur. Ved siden av nyromantikken ble den realistiske diktningen videreført. En annen retning var dekadansen som mente at man skulle skape kunst for kunstens egen skyld.

I litteraturen er perioden sterkt preget av nye litterære uttrykk som gjerne har sine forløpere i tidligere romantikk.

Lyrikken blir med nyromantikken igjen en viktig sjanger, med lyrikere som Vilhelm Krag, Nils Collett Vogt og Sigbjørn Obstfelder.

Lyrikken preges i likhet med annen litteratur av en fornyet interesse for folkediktning, mystikk og for enkeltindividet, med vekt på det Hamsun kalte "det ubevisste sjeleliv". Garborgs Haugtussa kan stå som et fremragende eksempel på dette.

Prosadikt bidro til å øke periodens litterære uttrykk, mens novellen også fikk fornyet interesse, ikke minst via Hans E. Kincks "eventyr vestra" som han brukte som undertittel på samlingen Flaggermusvinger. Jonas Lies Trold-samlinger hører også hit.

Tryggve Andersen, Thomas Krag og Arne Dybfest er de mest karakteristiske prosaforfatterne. Knut Hamsuns ungdomsdiktning hører til i denne perioden, og noen av verkene bærer periodens kjennetegn. Men så vel Obstfelder som Hamsun er samtidig forløpere for den senere modernisme i litteraturen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

1. juni skrev Einar Bloch-Hansen

Hei! Jeg synes dere bør begynne med stor forbokstav på overskriftene i artikkelene deres.

1. juni svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Einar. Takk for relevant innspill. Vi har stor forbokstav på egennavn og liten forbokstav på fellesnavn. Vi gjør det altså på samme måte som ordbøkerne, og du kan bruke SNL til å finne ut om regjering eller Høyesterett skal ha stor eller liten forbokstav. Men det kan jo bli litt forvirrende når vi og Wikipedia gjør ting litt forskjellig, så vi takker for innspill og tar det med oss inn i diskusjonene i redaksjonen. Her kan du lese retningslinjene våre for titler https://meta.snl.no/Tittel_og_presisering Hilsen Kjell-Olav i redaksjonen

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.