Selim Gustaf Adolf Palmgren
Selim Palmgren var en finsk komponist, pianist og dirigent. Han regnes som den første impresjonisten i finsk musikk. Selv om han foretok lange utenlandsreiser og turneer, forble Palmgren en komponist som i sin musikk var forankret i hjemlandet og dets natur.
Palmgren var en viruos pianiast, og klavermusikken er idiomatisk utformet. Harmonikken er klangrik og mangesidig, og viser klaverets forfinede klang. Med sin bruk av heltone-klanger og svevende harmonikk er flere av hans orkesterverk typiske eksempler på Palmgrens impresjonisme. Han viser en utpreget sans for det lyriske. Det dramatiske og det tragiske er tilstedeværende, men ikke utpreget. Hans musikalske idealer og forbilder er Frédéric Chopin og Robert Schumann.
Som typisk for hans klavermusikk kan nevnes klaverstykkene «Snøfnugg» op. 57 og «Ricordanza» op. 67 nr. 2. Orkesterstykket «Årstidene» op. 24 er et tydelig eksempel på Palmgrens orkestersats. Klaverkonsert nr. 2 op. 33, «Floden», eksemplifiserer de fleste sider ved Selim Palmgrens musikk.
Palmgren vokste opp i en musikalsk familie og hans musikalitet fikk viktige impulser allerede i oppveksten. Fra 1895 til 1899 studerte han teori og komposisjon med Martin Wegelius (1846–1906) og klaver med H. Melzer ved Musikkonservatoriet i Helsingfors. Deretter studerte han klaver med Conrad Ansorge (1862–1930) i Berlin og komposisjon samme sted med Wilhelm Berger (1861–1911) samt med Ferruccio Busoni (1866–1924) i Weimar.
Årene 1902–1904 virket Palmgren som kordirigent for det finske studentkoret Ylioppilaskunnan Laulajat (YL). Her komponerte han en rekke fremragende korsanger, blant annet «Säv, säv susa», «Vallvisa», «Vaggvisa», «Sjöfararen vid milan» og «Klunkum Welam Welamson».
Palmgren flyttet til Berlin for videre studier i komposisjon med Wilhelm Klatte (1870–1930). Her ville han konsentrere seg om opera. Han var svært opptatt av Josef Julius Wecksells' (1838–1907) drama «Daniel Hjort» og flyttet til Italia i 1906 for videre operastudier.
I årene 1909 til 1912 var Palmgren dirigent for symfoniorkestret i Åbo. I 1910 ble operaen Daniel Hjort ferdig og uroppførelsen fant sted i Åbo med stor suksess. I operaen har orkestret en dominerende stilling, vokalpartiene er for størstedelen resitativiske og Palmgren anvender gjennomgående ledemotivteknikk. Han bruker i tillegg heltoneskalaen på et svært karakteristisk måte, i operaens episke avsnitt, i mellomspill og i forbindelse med krigsmotiv.
I 1913 forelå Palmgrens andre klaverkonsert, op. 33, «Floden», som har blitt hans mest kjente verk. Inspirasjonskilden er elven Kumo fra hans hjemtrakt, men hans ønske var at verket skulle oppfattes som et symbol for hele livets strøm. Palmgren hadde bosatt seg i Berlin i 1912, men etter utbruddet av første verdenskrig flyttet han først til Stockholm og deretter til København. I denne tiden komponerte han sin tredje klaverkonsert, «Metamorfoser», en variasjons-suite over en vekkelsessang fra Østerbotten. I 1916 vendte Palmgren tilbake til Finland, men konserterte samtidig hyppig i Skandinavia. Fremførelsen av klaverkonsert nr. 2 ved den Nordiske Musikkfesten i København 1919 ble et høydepunkt på konsertturneene hans på denne tiden.
I 1919 reiste Palmgren til USA og opptrådte i New York og ved Bershire Music Festival. Her fikk han tilbud om å bli professor i komposisjon ved Eastman School of Music i Rochester i New York og ble der i fem år. I New York komponerte Palmgren sin fjerde klaverkonsert med tilnavnet «April», et verk som tydelig viser finske naturstemninger.
Tilbake i Finland ble Palmgren dirigent for studentkoret YL året 1927–1928. I 1929 ble han utnevnt til lærer i klaver ved konservatoriet i Helsingfors, professor ved Sibelius-akademiet fra 1939. Hans viktigste verk i tiden etter hjemkomsten til Finland er kantaten «Åboliljan» ved byen Åbos 700-årsjubileum i 1929, i tillegg til den femte klaverkonserten fra 1940. Til forskjell fra de tidligere klaverkonsertene, som var ensatsige, hadde den femte konserten den klassiske formen med tre satser. Konserten har en dyster grunnstemning, spesielt i finalen preget som den er av Vinterkrigens mørke og tunge tid. Årene 1930–1951 var Palmgren i tillegg musikkritiker i Hufvudstadsbladet og 1948–1950 president for Nordiske Komponistrådet. Palmgren ble utnevnt til professor i 1928 og æresdoktor ved Helsingfors universitet 1950.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.