sjaman

Sjamanens rolle er så sentral i enkelte religioner at disse gjerne kalles for sjamanisme. Dette er en fellesbetegnelse som dekker flere ulike tradisjoner som har noen fellestrekk. Sjamanisme bygger på en tro på at det finnes parallelle verdener, og at man kan komme i kontakt med virkeligheter og vesener vi ellers ikke kan oppfatte gjennom sjamanen. Sjamanen kan ta i bruk ekstase for å helbrede sykdom, spå om fremtiden og innvirke på guder og ånder til beste for samfunnet.

I beskrivelser av sjamanisme blir gjerne de karakteristiske sidene ved den sibirske sjamanismen vektlagt: den kommende sjamanen mottar sitt kall fra åndene, tilstander av transe eller ekstase der sjamanens sjel forlater legemet og gir seg ut på reise, for eksempel for å hente den sykes sjel tilbake fra dødsriket, bruk av bestemte teknikker, spesielt tromming, for å falle i transe, og en spesiell sjamandrakt dekket med mytologiske og kosmologiske symboler.

I dag foregår det en revitalisering og nyfortolkning av gamle sjamanistiske tradisjoner innenfor nyreligiøsiteten. Her kombineres sjamanistiske praksiser ofte med andre religiøse ideer og praksiser. Det gjør også at nye former for sjamaner trer frem. For eksempel er det ikke uvanlig at spiritistiske medier også forstår seg selv som en type sjaman, idet de fungerer som et bindeledd mellom menneske- og åndeverdenen, og at tradisjonelle sjamanteknikker som transe og tromming blir brukt i spiritistisk mediumskap.

I nyreligiøsiteten ser vi også endringer når det gjelder autoritetsstrukturer. I tradisjonelle former for sjamanisme har sjamankraften ofte gått i arv. I nyreligiøsiteten er det en utbredt skepsis mot autoriteter og fastlagte dogmer. I dag kan hvem som helst melde seg på kurs i sjamanisme eller tilegne seg kunnskaper om sjamanisme via litteratur og internett. Dette gjør at rollen som sjaman innenfor nyreligiøsiteten tolkes friere enn tidligere, og at sjamanrollen er åpen for flere.

• sjamanisme
• nysjamanisme
• noaide
• religion
• samisk religion
• nyreligiøsitet