sjaman

Sjamanisme. Til venstre en samisk sjaman, noaide, som trommer på runebomme. Til høyre ser vi noaiden etterpå. Han ligger i transe under runebomma. Fra J. Scheffers Lapponia, 1673.

.
Lisens: Falt i det fri

I etnografi og religionsvitenskap brukes sjaman som betegnelse på en type religiøs leder som særlig forekommer i «primitive» kulturer, og som tar i bruk ekstase for å helbrede sykdom, spå om fremtiden og innvirke på guder og ånder til beste for samfunnet.

Faktaboks

Uttale
sjamˈan
Etymologi

via russisk fra tungusisk saman

Opprinnelig ble ordet sjaman brukt om slike personer blant nord- og sentralasiatiske folkeslag, der de hadde en dominerende stilling i det tradisjonelle religiøse og sosiale liv. Betegnelsen har også en videre anvendelse, slik at den dekker en rekke fenomener av lignende art blant andre folkeslag.

I diskusjonen omkring sjamanisme er det likevel gjerne blitt lagt særlig vekt på en eller flere av de karakteristiske sidene ved den typiske sibirske sjamanismen: en innvielsesperiode da den kommende sjaman mottar sitt kall fra åndene, tilstander av transe eller ekstase der sjamanens sjel forlater legemet og gir seg ut på reise, for eksempel for å hente den sykes sjel tilbake fra dødsriket, bruk av bestemte teknikker, spesielt tromming, for å falle i transe, og en spesiell sjamandrakt dekket med mytologiske og kosmologiske symboler. Forskningen legger nå større vekt enn før på sjamanens kreative rolle som tradisjonsbærer, leder og helbreder.

Den samiske sjamanen ligner den sibirske, og blir kalt noaide.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg