Hustvedt bestemte seg tidlig for å bli forfatter. The Blindfold (1992; norsk oversettelse Med bind for øynene, 1993) er debutboka. Gjennombruddet til et større publikum kom med den komplekse New York- og familieromanen What I loved (2002; norsk oversettelse Det jeg elsket, samme år). Bøkene hennes er oversatt til 26 språk.
Debutboka og den neste, The Enchantment of Lily Dahl (1996; norsk oversettelse Lily Dahls fortryllelse, 1997) er utviklingsromaner om unge, rastløse kvinner på leting etter seg selv.
I gjennombruddsromanen, What I loved, er hovedpersonene eldre og mer etablerte, og rammen er det moderne familielivet. To par, kunstnere og intellektuelle, bosetter seg i samme hus i Soho, og får to sønner. Romanens smerte- og omdreiningspunkt er disse guttene, og den sorgen som knyttes til deres svært ulike skjebner. Her viser Hustvedt sin styrke som skildrer av ”det menneskelige”: Følelser som blusser opp og slukner, kjærlighetsforhold utsatt for store påkjenninger og relasjoner preget av fortvilelse, raseri, og overlevelsesevne. Miljøet er dominert av kunstnere og folk i kreative yrker, men problemstillingene er alminnelige og allmennmenneskelige.
Hustvedt lar seg ofte inspirere av egne erfaringer og miljøer hun kjenner, noe som gir fortellingene troverdige rammer. Hun bruker norske og norsk-amerikanske navn, også fra egen familie. I The Sorrows of an American, (2008; norsk oversettelse Når du ser meg, samme år) rydder Erik Davidsen og søsteren Inga opp etter deres avdøde far. Forfatteren lar dem finne en amerikansk soldats notater fra siste verdenskrig. I virkeligheten er dette autentiske notater som Hustvedt åpent forteller hun har hentet fra sin egen fars opptegnelser.
Alle Hustvedts bøker har markerte kvinneskikkelser. Med den lettere anlagte The Summer Without Men (2011; norsk oversettelse Sommeren uten menn samme år) blir det feministiske perspektivet eksplisitt. I den betydeligere This Blazing World (2014; norsk oversettelse Denne flammende verden, samme år) forener hun kunst- og kvinneengasjementet i et crescendo av en romanfigur, kunstneren Harriet Burden. Den energiske, om enn posthumt fortalte, livshistorien hennes samler tråder fra Hustvedts forfatterskap; tanker om kjønn, kropp, kunst og kjærlighet, i en klok, problematiserende og intellektuelt stimulerende roman.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.