Siri Hustvedt

Siri Hustvedt, norskættet forfatter fra USA, har fra 2000-tallet av markert seg som en internasjonalt betydelig romanforfatter, men også som essayist. I essayene rendyrker og diskuterer hun flere av de temaene som romanene hennes også kretser rundt: hvordan identiteter dannes, hva som er sammenhengen mellom kropp og sjel, og hvilken rolle kunst spiller i menneskers liv.

Hustvedt er født og oppvokst i Northfield, Minnesota, datter av norsk mor, Ester Vegan, og Lloyd Hustvedt, professor i norsk og tredjegenerasjonsnordmann. Hun bodde i korte perioder i Norge, og har eksamen artium fra Bergen (1972). Hun har blant annet arbeidet som bartender, servitør, vitenskapelig assistent og kunstnerassistent, og har en Ph.D. i litteratur fra Columbia University (1986) på en avhandling om språk og identitet i en  Charles Dickens-roman.

Hun giftet seg i 1982 med forfatteren Paul Auster, (født 1947), og de har en datter, Sophie Hustvedt Auster (født 1987). Bosatt i New York. 

Hustvedt bestemte seg tidlig for å bli forfatter. The Blindfold (1992; norsk oversettelse Med bind for øynene, 1993) er debutboka. Gjennombruddet til et større publikum kom med den komplekse New York- og familieromanen What I loved (2002; norsk oversettelse Det jeg elsket, samme år). Bøkene hennes er oversatt til 26 språk.

Debutboka og den neste, The Enchantment of Lily Dahl (1996; norsk oversettelse Lily Dahls fortryllelse, 1997) er utviklingsromaner om unge, rastløse kvinner på leting etter seg selv.

I gjennombruddsromanen, What I loved, er hovedpersonene eldre og mer etablerte, og rammen er det moderne familielivet. To par, kunstnere og intellektuelle, bosetter seg i samme hus i Soho, og får to sønner. Romanens smerte- og omdreiningspunkt er disse guttene, og den sorgen som knyttes til deres svært ulike skjebner. Her viser Hustvedt sin styrke som skildrer av ”det menneskelige”: Følelser som blusser opp og slukner, kjærlighetsforhold utsatt for store påkjenninger og relasjoner preget av fortvilelse, raseri, og overlevelsesevne. Miljøet er dominert av kunstnere og folk i kreative yrker, men problemstillingene er alminnelige og allmennmenneskelige.

Hustvedt lar seg ofte inspirere av egne erfaringer og miljøer hun kjenner, noe som gir fortellingene troverdige rammer. Hun bruker norske og norsk-amerikanske navn, også fra egen familie. I The Sorrows of an American, (2008; norsk oversettelse Når du ser meg, samme år) rydder Erik Davidsen og søsteren Inga opp etter deres avdøde far. Forfatteren lar dem finne en amerikansk soldats notater fra siste verdenskrig. I virkeligheten er dette autentiske notater som Hustvedt åpent forteller hun har hentet fra sin egen fars opptegnelser.

Alle Hustvedts bøker har markerte kvinneskikkelser. Med den lettere anlagte The Summer Without Men (2011; norsk oversettelse Sommeren uten menn samme år) blir det feministiske perspektivet eksplisitt. I den betydeligere This Blazing World (2014; norsk oversettelse Denne flammende verden, samme år) forener hun kunst- og kvinneengasjementet i et crescendo av en romanfigur, kunstneren Harriet Burden. Den energiske, om enn posthumt fortalte, livshistorien hennes samler tråder fra Hustvedts forfatterskap; tanker om kjønn, kropp, kunst og kjærlighet, i en klok, problematiserende og intellektuelt stimulerende roman.

Selv om Hustvedt er mest kjent som skjønnlitterær forfatter, har hun fått stadig større oppmerksomhet også som essayist.

I A Plea for Eros (2006; norsk oversettelse En bønn for Eros, 2008) blander hun analytisk-biografiske bidrag med skolerte litteraturhistoriske og kulturhistoriske refleksjoner.

The shaking Woman or A History of My Nerves (2010; norsk oversettelse Den skjelvende kvinnen eller Historien om nervene mine, 2011) rommer en personlig sykdomshistorie, med et tydelig selvbiografisk og biologisk opphav, hennes egne skjelvetokter. Men den er også en insisterende, vitenskapelig undersøkelse av forholdet mellom kroppen og sjelen.

Disse ikke-skjønnlitterære utgivelsene forsterker inntrykket av en forfatter som tar utgangspunkt i egen kropp og egen kompetanse. Men de viser også en akademisk orientert essayist, en som går dypt inn i fagdiskusjoner om litteratur, kunsthistorie og nevrologi og skaper nye koblinger mellom fagfelt. Hustvedt har fulgt forelesninger i nevrologi og blitt invitert med i diskusjonsgrupper i nevro-psykoanalyse, først ved New York Psychoanalytic Institute og siden Rockefeller University i New York. Hun anses som en pioner i disse grensefeltene, en som blir brukt som foredragsholder i prestisjetunge, internasjonale sammenhenger. 

• 2012 The International Gabarron Award for Thought and Humanities – for å ha integrert filosofi, nevrologi, psykologi, psykiatri i sine litterære og dokumentariske arbeider.
• 2014 Æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

• Siri Hustvedts hjemmeside
• Intervju med Siri Hustvedt hos Identity theory fra 2003 (engelsk)
• Siri Hustvedt på Aschehougs hjemmeside