metrikk - verslære

Verselære, læren om de faktorer som bidrar til de enkelte verselinjers rytmiske oppbygning og til deres sammenheng i versepar eller strofer og sammenknyttingen av strofene ved rim (allitterasjon, assonans, enderim). Metrikken er en disiplin innen litteraturvitenskapen med røtter tilbake til antikken. Det skjelnes mellom tre typer metriske prinsipper for versifikasjon og for studiet av vers. Alle prinsippene baserer seg på ulike aspekter ved den enkelte stavelsen.

Faktaboks

Uttale
metrˈikk
Etymologi
av gresk ‘(verse-)mål’

I det kvantifiserende prinsippet i gresk og latinsk metrikk fra antikken er stavelsens lengde avgjørende. Man skiller mellom lange og korte stavelser for å definere en versefot. En daktyl består f.eks. av en lang og to korte stavelser.

I det aksentuerende prinsippet i de germanske språk skiller man siden begynnelsen av 1600-tallet mellom betonte og ubetonte stavelser. Her består en daktyl av en trykksterk og to trykksvake stavelser, en såkalt trestavelsestakt.

I det stavelsestellende prinsippet i romansk diktning forholder man seg vanligvis til antall stavelser og ikke til verseføtter.

Den minste rytmiske tidsenhet kalles versefot. Prinsippene for kombinasjon av verseføtter til et vers eller en verselinje kalles versemål. En samlet gruppe av verselinjer kalles strofe (i vanlig språkbruk gjerne kalt vers).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg