konvertere - religion

Konvertering mellom ulike kristne kirker forekommer ofte og fordrer vanligvis ikke at dåpsritualet gjentas. Men enkelte kirker, for eksempel den koptiske kirke, krever gjendåp. I Norge kan en som allerede er døpt melde seg inn i Den norske kirke elektronisk eller fylle ut et enkelt skjema. En ikke-døpt person må først delta i undervisning i Kirkens trosgrunnlag, og deretter døpes.

Innenfor de mange andre protestantiske retningene finnes det ulik praksis for hvordan man kan veksle mellom disse. For personer som allerede er døpt, kreves oftest en utmeldingsattest fra det opprinnelige trossamfunnet. I mange tilfeller kreves også undervisning i den nye retningens bibelsyn eller livsform, samt et trosløfte, i andre gjennomføres en større seremoni i menigheten. Noen retninger, som baptistene og pinsebevegelsen, krever gjerne også at man døpes igjen, ved neddykking i vann. Slik veksling mellom ulike menigheter omtales likevel vanligvis ikke som konvertering.

Ved konvertering fra protestantisme til den katolske kirke finner opptagelsen vanligvis sted under en messe, etter et skriftemål. Opptagelsen består i at konvertitten, det vil si den som skal konvertere, fremsier den nikenske trosbekjennelsen og gir sin tilslutning til kirkens læremyndighet. Deretter blir vedkommende konfirmert og kan ta del av nattverden.

Islam en misjonerende religion, på samme måte som kristendom og buddhisme, og menighetene mottar gjerne nye konvertitter.

Ritualet for innlemmelse i det religiøse fellesskapet er enkelt; konvertitten foretar renselsesritualet ghusl og resiterer deretter trosbekjennelsen shahada på arabisk. Dette skjer i nærvær av muslimske vitner, gjerne i moskeen, men det er ingen faste regler for dette.

Opplæring i muslimsk troslære og praksis skjer iblant før konverteringen, men både praksisen og hvilke krav som stilles er lite formalisert, og varierer i ulike miljøer og fra land til land.

Jødedommen er en ikke-misjonerende religion i dag, men det er mulig å konvertere innenfor alle retninger av dagens jødedom. Kandidaten må først overbevise rabbineren og de rabbinske myndighetene om at ønsket om å bli jøde er basert på rett innstilling og rett motiv. Det legges stor vekt på å formidle at et liv som jøde innebærer mange plikter som ikke er pålagt ikke-jøder. En konvertitt regnes som en del av det jødiske folk og deler dets historie. Han eller hun får også samme rettigheter og plikter som andre jøder, med noen få unntak.

Forberedelsene innebærer alltid et lengre studium av jødisk lov, samt jødisk historie og tradisjon. Kravene og ritualene er ulike innenfor de forskjellige retningene innenfor dagens jødedom, og enkelte ortodokse rabbinere avstår helt fra å foreta konverteringer. Innenfor ortodoks og konservativ jødedom kan prosessen ta lang tid. Den avsluttes med en eksaminasjon foran en rabbinerrett, bet din, og neddykking i vann i et jødisk rituelt bad, mikve. For menn er rituell omskjæring også et krav.

• Les mer: konversjon – jødedommen

Buddhismen praktiserer et enkelt ritual ved konversjon, det er tilstrekkelig å fremsi tilfluktsformelen: «Jeg tar min tilflukt til Buddha, jeg tar min tilflukt til dharma (Læren), jeg tar min tilflukt til sangha (Forsamlingen)».

I fundamentalistiske hindu-kretser er det utarbeidet et eget renselsesritual som brukes når en gruppe som tidligere var kristne eller muslimer, men som antas på et eller annet tidspunkt i historien å ha vært hinduer, gjeninntas i hindusamfunnet.

• konversjon – jødedommen
• religion
• omvendelse