Bruksverdi, brukes i jusen i flere betydninger, om den verdi en ting har for en bestemt person i motsetning til omsetningsverdien, og om den verdi en ting har ved at den gir økonomisk vinning ved bruk, f.eks. en traktor i motsetning til et maleri, som bare har salgsverdi. Etter lov av 6. april 1984 om vederlag ved ekspropriasjon av fast eiendom, skal den som må avstå grunnarealer godtgjøres salgs- eller bruksverdien, og slik at den høyeste blir avgjørende med mindre tap utover salgsverdien kan unngås ved kjøp av en tilsvarende eiendom. Fastsettelsen av bruksverdien skal skje ut fra den avkastning eiendommen kan gi ved en slik påregnelig utnyttelse som det er reelt grunnlag for etter forholdene på stedet. Bruksverdiregler finnes også i konsesjonsloven av 31. mai 1974 § 14 om vederlaget når det offentlige utøver forkjøpsrett for å tilgodese landbruksnæringen, og i odelsloven av 28. juni 1974 § 49 om vederlaget når en eiendom løses på odel; i disse bestemmelser skal bruksverdibetraktninger forhindre at prisen blir for høy.

I regnskapsteori brukes bruksverdi for å angi den verdi produksjonsutstyr og annen realkapital har for bedriften. Denne vil kunne avvike betydelig fra den verdi som bygger på anskaffelseskostnad redusert med senere avskrivninger, særlig i tider med store endringer i priser. Derfor spiller bruksverdien en sentral rolle i inflasjonskorrigerte regnskaper.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.