Naturfilosofi er en del av filosofien som søker å samle og generalisere de naturvitenskapelige resultater til et sammenhengende syn på naturen, ofte med spekulasjoner ut over resultatene i tillegg. Betegnelsen stammer fra Seneca.

Jonisk naturfilosofi er en samlebetegnelse for filosofien til de tidligste greske filosofer på 500-tallet fvt., særlig Thales, Anaximenes og Anaximander. Alle disse var fra Milet på vestkysten av Lilleasia som da var en del av det greske landskapet Jonia. Felles for de joniske naturfilosofene er interessen for verdens «urstoff» og de fundamentale prinsipper eller krefter i kosmos. De kalles også gjerne for «førsokratikerne», det vil si de filosofer som er virksomme før det vendepunktet i filosofien som tillegges Sokrates

I engelsktalende land er naturfilosofi (natural philosophy) blitt brukt i betydningen fysikk eller naturvitenskap, dermed var Newton professor i naturfilosofi.

Kant aksepterte Newtons mekanistiske naturvitenskap og oppfattet naturfilosofi som den tenkning som dreier seg om naturvitenskapenes prinsipper a prioriSchelling og Hegel utviklet den spekulative naturfilosofi, som ville avlede naturen av ånden, og de fremsatte et fullstendig system uten hensyn til erfaringen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.