Naturfilosofi er en del av filosofien som søker å samle og generalisere de naturvitenskapelige resultater til et sammenhengende syn på naturen, ofte med spekulasjoner ut over resultatene i tillegg. Betegnelsen stammer fra Seneca.

Faktaboks

Uttale
natˈurfilosofi
Etymologi
av latin philosophia naturalis

Jonisk naturfilosofi

Jonisk naturfilosofi er en samlebetegnelse for filosofien til de tidligste greske filosofene på 500-tallet fvt., særlig Thales, Anaximenes og Anaximander. Alle disse var fra Milet på vestkysten av Lilleasia, som da var en del av det greske landskapet Jonia. Felles for de joniske naturfilosofene er interessen for verdens «urstoff» og de fundamentale prinsippene eller kreftene i kosmos. De kalles også gjerne for «førsokratikerne», det vil si de filosofene som er virksomme før det vendepunktet i filosofien som tillegges Sokrates (469–399 fvt.)

Engelsk naturfilosofi

I engelsktalende land er naturfilosofi (natural philosophy) blitt brukt i betydningen fysikk eller naturvitenskap, dermed var Isaac Newton (1643–1727) professor i naturfilosofi.

Naturfilosofi i det 18. og 19. århundret

Immanuel Kant (1724–1804) aksepterte Newtons mekanistiske naturvitenskap og oppfattet naturfilosofi som den tenkningen som dreier seg om naturvitenskapenes prinsipper a priori. Friedrich von Schelling (1775–1854) og Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831) utviklet den spekulative naturfilosofien som ville avlede naturen av ånden, og de fremsatte et fullstendig system uten hensyn til erfaringen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg