kommune i Nordland fylke, på øyer ytterst i Lofoten. Egen kommune fra 1928 ved utskilling fra Værøy, fylkets minste kommune i utstrekning, og tredje minste i folketall.
Natur
Røst er et øyrike med hundrevis av øyer, holmer og skjær. Røstlandet er størst (4 km2), men når bare 11 moh. Berggrunnen består hovedsakelig av prekambriske gneisbergarter. Også øyene omkring er flate, mens øyene lenger sørvest har bratte fjell. Høyest er Storfjellet (267 moh.). Beliggenheten langt ute i havet gjør Røst værhardt, med kjølige somrer, mens Golfstrømmen gir milde vintrer. Skomvær fyr helt i sørvest har en normaltemperatur i januar på +1,1 °C. Det finnes ingen skog, men mange av øyene er gresskledte. Røst er særlig berømt for sine fuglefjell: Vedøy, Storfjellet, Ellefsnyken, Trenyken og Hernyken. Her holder millioner av sjøfugl til, mest lunde, men også krykkje, alke, lomvi og skarv, samt sjeldenheter som havsvale og stormsvale. Sjøfuglbestanden gikk kraftig tilbake siste halvdel av 1970-årene pga. svikt i tilgangen på sildeyngel i havet. Øyene sør for Røstlandet er vernet som landskapsvernområde og naturreservat; dette omfatter både øyene og sjøområdet rundt disse. For øvrig naturreservat nordvest på Røstlandet med en betydelig vadefuglbestand.
Bosetning
Bosetningen er konsentrert til Røstlandet, særlig på østsiden med tettstedet Røstlandet (343 innb. 2005) samt enkelte holmer inntil øya i sør forbundet med moloer og broer. Folketallet holdt seg relativt stabilt til rundt 1980, men har siden vist nedgang, i tiårsperioden 1996–2006 med 14,2 % (–2,0 % i fylket som helhet), og folketallet er nå kommet under 600 mot over 800 rundt 1960 da det lå høyest.
Næringsliv
Næringsvirksomheten har alltid vært bygd opp omkring fiske, og spesielt lofotfisket i januar–april. Ellers om året drives hovedsakelig hjemmefiske etter ulike fiskeslag. Fiskeflåten har en typisk kystfiskekultur med sjarker og skøyter. Nesten all fisken leveres til fisketilvirkerne på Røst, hvor det meste av lofotskreien benyttes til produksjon av tørrfisk som eksporteres, hovedsakelig til Italia. Under lofotfisket holder en rekke båter fra andre distrikter til på Røst. Foruten fiskemottak finnes lakseoppdrett, slipp og mekanisk verksted; service- og reiselivsbedrifter. Jordbruk har mindre betydning, men drives ofte i kombinasjon med fiske og med hovedvekt på sauer, som kan gå ute året rundt. Kraftforsyningen dekkes ved sjøkabel fra Å på Moskenesøya via Værøy.
Samferdsel
Kommunikasjonsmessig er Røst hovedsakelig knyttet til Bodø, foruten Værøy. Daglig flyforbindelse med Bodø og Leknes. Fergeforbindelse mellom fastlandet (Bodø), Røst og naboøykommunene Værøy og Moskenes med daglige anløp.
Historikk og kultur
På Røst finnes flere boplasser fra yngre steinalder. Iøynefallende er gårdshaugene som reiser seg over det flate landet som kunstige bakker, og gravhauger er datert tilbake til ca. år 850. På Storfjellet finnes tuftene av en høvdinggård fra vikingtid eller middelalder. Røst kirke fra 1899 har et alterskap fra senmiddelalderen. På Røstlandet står også restene etter øyas eldste kirkested fra ca. 1400 og ruiner av en steinkirke bygd 1836. På Sandøy står en bauta til minne om den italienske adelsmannen Pietro Querini, som etter et forlis drev i land her 1432, og som skrev en historisk beretning om stedet og menneskene. På Vedøy står en marmorskulptur av den italienske billedkunstneren Luciano Fabro. Kommunen har en rekke overnattingssteder; rorbuutleie.
Offentlige institusjoner
Røst svarer til Røst sogn i Værøy prestegjeld, Bodø domprosti i Sør-Hålogaland bispedømme, tilhører Værøy og Røst lensmannsdistrikt i Midtre Hålogaland politidistrikt og hører under Salten tingrett.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1986) har tre oppvoksende svarte skarver mot en sølv bakgrunn; illustrerer det gamle sagnet om skarvene på Utrøst.
Navnetkommer trolig av norrønt rǫst, 'malstrøm'.