Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, nasjonalpark i Beiarn, Saltdal, Rana, Meløy og Rødøy kommuner i Nordland, opprettet ved kongelig resolusjon av 10. juni 1989. Nasjonalparken har et areal på 2102 kvadratkilometer.

I tilknytning til nasjonalparken ligger Saltfjellet og Gåsvatnan landskapsvernområder (henholdsvis 580 og 120 kvadratkilometer), samt Storlia og Semska-Stødi naturreservat. Det samlede verneområdet strekker seg fra riksgrensen til skjærgården i vest.

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark er den av våre nasjonalparker som omfatter flest naturtyper. I vest er den dominert av Svartisens store todelte brekappe, mens det i øst er spisse tinder, brede daler, vide vidder og skogvokste lier med urskoger av bjørk og gran.

Svartisen, landets nest største bre etter Jostedalsbreen, er i dag under langsom tilbakegang og består nå av to brekapper skilt av Vesterdalen med Flatisvannet som smeltet fram i 1930-årene. Mens den vestlige breen bare har en bretunge i form av Engabreen, så er det flere fra den østlige delen med bretunger som Fingerbreen, Lappbreen og Austerdalsbreen.

Den østlige delen av parken er tydelig skilt fra den vestlige ved de sør- nordgående dalene Blakkådalen og Beiarndalen som nesten henger sammen ved Bogavatnet. Langs disse dalene ligger den rekke imponerende fjell med spisse tinder og små breklatter. Lenger øst utvider landskapet seg med mykere linjer og avrundete fjellpartier.

Parken har en meget interessant geologi ved at det er flere gjennomgående kalksoner fra nord til sør, hvor det er dannet flere grotter og underjordiske elveløp. Spesielt flott er dette ved Jordbruelva helt nord i parken, og de usedvanlige vakre elveslipte formasjonene i det såkalte Marmorslottet i Glomåga nederst i Glomdalen.

Forøvrig består berggrunnen stort sett av basisk glimmerskifer som danner grunnlaget for en frodig, artsrik flora med gode beiter for store tamreinsflokker.

Den samiske befolkningen i området har drevet med reindrift i uminnelige tider og rein er derfor, etter elgen, det største dyret de fleste vil støte på i parken. På våren vandrer reinen fra vinterbeitene ved svenskegrensen og til de mer frodige beitene ut mot kysten, og tilsvarende tilbake om høsten. I alle de skogkledte dalene i parken er det elg, det samme gjelde rådyr, mens gaupe og jerv er de to største rovdyrene.

Den skiftende stort sett basiske og kalkrike berggrunnen og klimaet fra de fuktige områdene i vest til de langt tørrere områdene i regnskyggen i øst, gjør at floraen er usedvanlig artsrik. Kvitberget helt nord i parken er det mest artsrike sted, hvor navnet kommer av iøynefallende hvite marmorsoner som går tvers gjennom fjellet.

De beste stedene for botaniske opplevelser er ellers i Glomdalen og langs den gamle ferdselsveien i Bjøllådalen. I dalene som skjærer seg inn i nasjonalparken er det urskog av bjørk med artsrike og meget frodige enger med høgstaduer som kvitsoleie, turt, ballblom, tyrihjelm, storklokke og skogstjerneblom for å nevne noen.

På Granneset i Dunderlandsdalen vokser landets nordligste granskog i en flott urskogsutforming, vel verdt et besøk, som kan kombineres med å beskue den vakre Bredekfossen på nordsiden av skogen.

Tidligere var et flere gårdsbruk Nedre Stormdalen, men de ble alle forlatt etter andre verdenskrig. Husene er til dels vedlikeholdt og overtatt av Bodø og omegn Turistforening som ubetjente turisthytter. I tidligere tider var det en meget brukt ferdselsvei mellom Randområdet og Salten gjennom Bjøllådalen. Her lå det flere steinbuer som primitive overnattingssteder. I dag er de omdannet til 4 selvbetjente turisthytter som gjør tuen til en fornøyelse, og den er da også den mest brukte rutene i nasjonalparken.

  • Austerdalsbreen ved Austerdalsvatnet, bilvei til Svartisvatnet og båt over dette
  • Engabreen over Engavatnet, båt over Holandsfjorden, gangvei til brefoten
  • Marmorslottet, cirka 1 time fra parkeringsplassen i Glomdalen
  • Flere grotter like utenfor nasjonalparken
  • Polarsirkelsenteret på Saltfjellet
  • Nordland nasjonalparksenter ved Storjord i Saltdal

Jernbane til Lønsdal stasjon på Saltfjellet.

Fra E6 på østsiden av parken er det flere startpunkter for merkede stier, både i Dunderlandsdalen, Saltfjellet og Saltdalen, foruten fra Beiarnfjellet og Beiarndalen. Tilsvarende fra riksvei 353 på sørsiden av parken inn til Austerdalsvatnet.

Bodø og Omegn Turistforening opprettholder et omfattende stinett og stort antall selv- og ubetjente hytter i eller like utenfor nasjonalparken.

  • Bodø og omegn Turistforening. Flere årbøker, turbøker, turkart og brosjyrer.
  • Boe, C., Midthun. N. & Moe, L.F. 2000: Turisthyttene på Saltfjellet og Sulisfjella. Bodø og Omegn Turistforening.
  • NGU, Geologisk kart: Mo i Rana, 1: 250 000 med underliggende detaljkart.
  • Ryvarden, L. 2008: Norges Nasjonalparker, Saltfjellet-Svartisen og Junkerdal, Gyldendal norsk forlag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.