øyrekke i Nordland langs Vestfjordens nordside fra Raftsundet i nordøst, til Skomvær utenfor Røst i sørvest. De største øyene er fra nordøst Austvågøy (526,7 km2), Gimsøya (46,4 km2), Vestvågøy (411,1 km2), Flakstadøya (109,8 km2) og Moskenesøya (185,9 km2). I tillegg hører en del mindre, til dels tett bebodde øyer som Store Molla, Skrova, Henningsvær, Værøy og Røstlandet til Lofoten. Administrativt utgjør Lofoten et tingrettsdistrikt som omfatter kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst. Sørvestspissen av Hinnøya hører som del av Vågan kommune således administrativt til Lofoten, mens den nordøstlige delen av Austvågøy tilhører Hadsel kommune i Vesterålen. Lofoten prosti omfatter de nevnte kommunene unntatt Værøy og Røst. Tingrettsdistriktet har et samlet flateinnhold på 1226 km2 med 23 814 innb. (2005).
Natur
Lofoten har noe av landets eldste berggrunn. De eldste bergartene her er om lag to milliarder år gamle. De er av magmatisk opprinnelse (granitter, syenitter o.a.) og er meget harde. Under istidene gravde breer seg ned i berget og dannet et alpint landskap med dype botner atskilt av skarpe kammer og spisse tinder. Høyest er Higravstindan (1146 moh.) på Austvågøy. For øvrig har Hinnøya (Durmålstindan 1004 moh. på Vågans del av øya) og Moskenesøya (Hermannsdalstinden 1029 moh.) fjell over 1000 m. Øyene i Lofoten er oppskåret av smale fjorder og er atskilt av til dels trange sund med strie tidevannsstrømmer, f.eks. Gimsøystraumen, Nappstraumen og Moskenesstraumen. Både fjordene og sundene går i hovedsak nord–sør. På avstand ser Lofotøyene ut som en sammenhengende fjellrekke, kalt Lofotveggen. Fjellpartiene, som utgjør det meste av øyene, er i større eller mindre grad omkranset av en flat strandbrem, strandflaten, og her er nesten all bosetning, særlig ut mot Vestfjorden. Den er stort sett samlet i tettsteder eller fiskevær. Et unntak er Vestvågøy, der gode jordbruksmuligheter, også i de indre delene, har skapt grunnlag for en mer spredt bosetning. Kystklimaet i Lofoten gjør vintrene milde og somrene forholdsvis kjølige.
Næringsliv
En forholdsvis stor del av befolkningen er sysselsatt i primærnæringene (knapt 16 % i 2001), særlig i de fire kommunene ytterst i øyrekken der fisket dominerer. Fisket skaper grunnlag for atskillig handel og industri, og fisketilvirkning utgjør størstedelen av nærings- og nytelsesmiddelindustrien, som igjen står for 73 % av industriarbeidsplassene i Lofoten (2003). Lofotfisket fra januar til april har alltid vært dominerende. Jordbruket betyr fortsatt mye i en del områder, selv om antall bruk er redusert i mange tiår. Jordbruket er preget av husdyrhold med produksjon av meieriprodukter og kjøtt. Melkeproduksjon er særlig viktig på Austvågøy og Vestvågøy; her holdes likeledes en del høns. Sauehold finnes overalt, og på Vestvågøy også geitehold. Lofoten har en relativt begrenset kraftproduksjon (i alt 12 MW 2005) og får det meste av kraftbehovet dekket over samkjøringsnettet.
Turisme
Lofoten er et populært turistmål med vakker natur og fiskevær med rorbucamping. Lofoten er et yndet mål for cruise-båter om sommeren. I Lofoten finnes en rekke museer, bl.a. Lofotmuseet i Kabelvåg, Lofotakvariet og Norsk fiskeværsmuseum i Å der hele fiskeværet er bevart med komplette bygninger. På Borg (Vestvågøy) ligger vikingmuseet Lofotr, en rekonstruksjon av et høvdingsete fra vikingtiden.
Samferdsel
Kommunikasjonsmessig deles Lofoten i to. Værøy og Røst er nesten utelukkende knyttet til Bodø, med båt- og helikopterrute dit. Hurtigruten Bergen–Kirkenes anløper Stamsund og Svolvær. Fra Svolvær går det bilferge over Vestfjorden til Skutvik (Rv. 81) med videre forbindelse til E 6. Mot Vesterålen er det ferge fra Fiskebøl til Melbu i Hadsel (E 10). Landverts bindes Lofoten sammen av Kong Olavs vei (E 10) fra Å på Moskenesøya til Fiskebøl på Austvågøy. Ny fergefri trasé for E 10 fra Fiskebøl til Gullesfjordbotn i Kvæfjord åpnes 2007. Lofoten er tilknyttet flynettet med kortbaneflyplasser ved Svolvær, Leknes og på Røst.
Det er videregående skoler i Svolvær, Leknes, Kabelvåg og Gravdal (fiskerifagskole). Kabelvåg har også folkehøyskole. Gravdal har sykehus.
Navnet kommer av gammelsv. ló, 'gaupe', og norrønt fotr, 'fot'; opprinnelig brukt bare om Vestvågøy.