Fauske

Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Fauske, kommune i Nordland fylke, i Salten, ca. 60 km øst for Bodø. Omfatter områdene nord og øst for Skjerstadfjorden, og strekker seg helt inn til riksgrensen mot Sverige. Kommunen ble dannet 1905 ved deling av tidligere Skjerstad i to kommuner: Skjerstad og Fauske kommuner. Kommunestyret har vedtatt at Fauske tettsted kan benytte betegnelsen by fra 1998.

Natur

Berggrunnen består av glimmerskifer og kalkstein, som i øst er gjennomtrengt av vulkanske bergarter. Nord og øst for Skjerstadfjorden finnes store partier med dolomitt og marmor. Kommunen er svært berglendt, særlig i øst. Bare 1/10 av arealet ligger under 60 moh., mens hele 1/4 ligger over 1000 moh. Innimellom fjellpartiene strekker markerte dalsøkk seg: Jordbrudalen, som strekker seg nordover fra Valnesfjorden i den vestlige del av kommunen, parallelt går Fauskeeidet nordover fra Fauske tettsted lenger inne i fjorden, og fra innerste del av Skjerstadfjorden strekker Sulitjelmadalføret seg østover. I nederste del av Sulitjelmadalføret ligger Øvrevatnet og Nedrevatnet, som er forbundet med et smalt sund. De ligger ubetydelig over havoverflaten og er skilt fra fjorden ved en ca. 200 m lang strøm, slik at tidevannet gjør seg gjeldende i Nedrevatnet. Mellom dette vannet og Fauskevika ligger en imponerende endemorene, Straumnakken. Høyeste punkt i kommunen er Suliskongen (1908 moh.) nær svenskegrensen. Store deler av de østlige fjellpartier er dekket av isbreer. Den største er Blåmannsisen (87 km2, Norges 5. største bre) på grensen mot Sørfold kommune, dernest Sulitjelmabreen på begge sider av riksgrensen (22 km2 i Fauske). I nordlige del av Fauskeeidet, ved Kvitblikkvatnet, er et våtmarksområde fredet pga. det rike fuglelivet. To områder er vernet mot kraftutbygging: vassdragene i Øvre Valnesfjord samt Skuortavatn/Villumsvatn, som er en del av Sulitjelmavassdraget.

En del skog finnes i vestlige deler av kommunen. I østlige deler, i Sulitjelmaområdet, ble skogen nesten nedhugd på slutten av 1800-tallet i forbindelse med gruvedriften. Gruveselskapet og private har senere plantet gran på et større areal i Sulitjelmadalføret.

Bosetning

Nesten 3/4 av befolkningen bor i de tre tettstedene Fauske (administrasjonssenter) innerst i Skjerstadfjorden, Straumsnes i Valsøyfjorden og i Sulitjelma lengst i øst. For øvrig bor befolkningen spredt langs Skjerstadfjorden og i Fauskeeidet nord for Fauske tettsted. Folketallet har steget i tiden etter den annen verdenskrig, men veksten har vært ujevnt fordelt innen kommunen; Sulitjelmas folketall er gått tilbake, mens Fauske tettsted har hatt sterk vekst.

Næringsliv

Noe jordbruk blir drevet, særlig i Valnesfjord-området og i Fauskeeidet. Driften er basert på husdyrhold og melkeproduksjon.

Bergverksdrift har fra gammelt av vært en dominerende næringsgren i Fauske. I Valnesfjord-området var det tidligere skiferdrift, og jernmalm ble her drevet ut i korte perioder på 1800-tallet. Det er imidlertid de store kisforekomster i Sulitjelma-området som har skapt grunnlaget for et av landets største gruveforetak. Sulitjelma Bergverk A/S utvant svovel- og kobberkis, mens et smelteverk produserte 99 % rent kobber. Ulønnsom drift, små malmreserver og forurensning fra smeltehytta medførte at gruvedriften og smeltehytta ble lagt ned 1991.

Det drives i dag ut store mengder marmor og dolomitt i kommunen. De Ankerske Marmorbrudd ligger på vestsiden av Fauskeeidet, og marmor herfra er blitt levert til mange kjente bygninger både i inn- og utland, bl.a. til FN-bygningen i New York.

Kommunen har flere mindre industribedrifter, bl.a. trevarefabrikk, mekanisk verksted, betongvarefabrikk, verktøyfabrikk og steinsliperi. Fauske tettsted fungerer som servicesenter for Indre Salten. Anleggsvirksomheten har vært en betydelig næring i kommunen, særlig på grunn av større kraftutbyggingsprosjekter. En stor del av Sulitjelmavassdraget er utbygd, og de fire kraftstasjonene Sjønstå, Fagerli, Daja og Lomi har til sammen en installert effekt på 258 MW og en midlere årsproduksjon på 1024 GWh. Salten Kraftsamband har hovedkontor i Fauske.

Samferdsel

Fauske har et godt utbygd kommunikasjonsnett, og Fauske tettsted er et viktig trafikknutepunkt. Gjennom Fauske går E 6. Fra Fauske tettsted fører Rv. 80 vestover til Bodø. Det samme gjør Nordlandsbanen. Fra Fauske fører flere bussruter videre nordover. Jernbane gikk tidligere fra Finneid til Sulitjelma, åpnet i etapper 1896–1956. Denne ble nedlagt i 1972, og ny, bred vei (Rv. 830) ble bygd på jernbanetraseen. God dypvannskai finnes på Finneid, hvorfra all utskiping av malm fra Sulitjelma foregikk. En større containerterminal på Fauske tar hånd om den store omlastingen fra tog til bil som skjer her. Fra Sulitjelma går flere oppmerkede fjelloverganger til Sverige, og stedet er et populært utgangspunkt for fjellturer. Fauske har Postverkets sorteringssentral for hele Nord-Norge.

Offentlige institusjoner m.m

På Fauske er det videregående skoler med studieretninger innen allmenne- og økonomiske fag, håndverk- og industrifag samt anleggsfag. Her er også samfunnshus, svømmehall m.v., mens Sulitjelma har samfunnshus, idrettsanlegg, svømmehall m.v. Valnesfjord Helsesportsenter driver fysisk rehabilitering av klienter fra hele Nord-Norge.

Fauske svarer til sognene Fauske og Valnesfjord i Fauske prestegjeld, Salten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme, tilhører Fauske lensmannsdistrikt i Salten politidistrikt og hører under Salten tingrett.

Historikk og kultur

Jakobsbakken, et tidligere gruvesamfunn sør for Sulitjelma, er omgjort til et større fjellsenter for ungdom. Et gruvemuseum ble etablert i Sulitjelma 1970. 1993 ble Sulitjelma Besøksgruve åpnet og utvidet med kulturprosjektet «Fotefar mot Nord» 1995. Fauske Bygdemuseum har bl.a. bygninger fra 1700-tallet. Sjønstå gård ved Øvrevatnet, med bygninger helt fra 1600-tallet, er med sin landsbykarakter unik i Nord-Norge og er foreslått vernet. Ved Leivset sør for Fauske tettsted ligger en fredet samisk offerplass, trolig fra middelalderen. I dette området finnes en rekke dryppsteinhuler, bl.a. Brasetgrotta, med opptil et par meter høye, intakte dryppsteinformasjoner. Mellom Fauske og Sulitjelma finnes en av de lengste grottene i Norge, Okshola, 11 km lang. Også marmorbruddene nær Fauske er en turistattraksjon. Fauske kirke, langkirke i tre, bygd 1867.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1988) har en rød båtmannsknute mot en sølv bakgrunn; symboliserer Fauske som handel- og kommunikasjonsknutepunkt i Indre Salten.

Navnet har sin opprinnelse i norrønt fausk som betyr 'morkent tre'; eg. gårdsnavn.

Anbefalt lenke

Videre lesning

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Fauske

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.