økonomi og næringsliv i Guinea

Gruveindustrien ble etablert under fransk kolonistyre, og mineralutvinning har enda lengre historie i det som utgjør dagens Guinea, særlig utvinning av gull. Utviklingen av den moderne sektor i landets økonomi tok til oppunder andre verdenskrig, da utvinningen av bauxittforekomstene begynte, og bindingen til Frankrike ble styrket som følge av den økonomiske verdien av kolonien.

Da Guinea valgte å stå utenfor Det franske fellesskap ved selvstendigheten i 1958, ble de fleste bånd med Frankrike brutt, med negativ innvirkning på den nye statens økonomi, blant annet ved at franske interesser ble trukket ut av landet. En økonomisk utvikling bygd på grunnlaget fra kolonitiden ble derfor brutt, og Guinea stagnerte, selv om utvinningen av mineralrikdommene fortsatte.

En årsak til stagnasjonen var også beslutningen om å nasjonalisere mesteparten av den økonomiske virksomheten, med unntak av landbruket, selv om kollektive ordninger ble innført også på denne sektoren, og gruveindustrien. Gruveindustrien utviklet seg som den sterkeste del av økonomien, men i stor grad isolert fra resten av næringslivet. Senere er mye av statens eierinteresser privatisert, som del av et økonomisk reformprogram gjennomført fra siste halvdel av 1980-årene. Programmet ble støttet av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken, og medførte videre blant annet en devaluering av den nasjonale valutaen, syli (senere guineansk franc), sterk reduksjon av den offentlige forvaltning og høyere priser på landbruksprodukter og liberalisering av handelen med utlandet.

Til 1984 var Guinea selvforsynt med de viktigste matvarene, men har måttet importere betydelige mengder matvarer; fremfor alt ris. Matvareproduksjonen steg igjen mot slutten av 1990-årene. Etter selvstendigheten var jordbruket delvis organisert på kollektiv basis, en ordning som ble opphevet etter regimeskiftet i 1980-årene.

Primærnæringene bidrar med 19,8 prosent av BNP (2017). Cirka 80 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i primærnæringene.

Guinea har store mineralforekomster, spesielt innen jernmalm og bauxitt i tillegg til gull, diamanter og uran. Gruvesektoren er den mest dynamiske sektor i landets økonomi, og står for langt den største andelen av de offisielle eksportinntektene (over 90 prosent i 1980-årene og cirka 80 prosent i 1990-årene). Sektoren har stått for om lag en femtedel av BNP siden slutten av 1980-årene. Som ledd i de økonomiske reformene som ble introdusert fra 1980-årene, ble ny gruvelovgivning introdusert i 1995, blant annet for å bedre forholdene for utenlandske investeringer og redusere statens direkte rolle i gruveindustrien. En rekke nye letelisenser ble gitt på slutten av 1990-årene. Ved inngangen til 2000-tallet ble bauxitt, diamanter og gull kommersielt utvunnet, med utsikter til at også påviste forekomster av jernmalm og nikkel kunne utnyttes. Mangelfull infrastruktur og mangel på kraft er hindre for full utnytting av potensialet i Guinea, som er et land med til dels utilgjengelige områder.

Guinea har verdens største reserver bauxitt. Landets reserver er 7,4 milliarder tonn (2022), noe som utgjør 23,9 prosent av verdens totale reserver. Guineas bauxitt er av høy kvalitet, og landet er verdens tredje største produsent etter Australia og Kina (2021). Utvinningen foregår fra gruver ved Boké-Sangaredi, Fria-Kimbo og Kindia-Debele, med førstnevnte som den største. Derfra er det bygd et jernbanespor til en nyanlagt havn ved Kamsar, hvorfra malmen skipes ut. Utvinningen begynte ved Fria i 1930-årene, og foredling til aluminiumoksid i 1960-årene. Smelteverket der er Guineas største industrianlegg, med en kapasitet på cirka 700 000 tonn i året.En rekke utenlandske selskap har vært involvert i bauxittutvinningen, gjerne i konsortier og i joint venture-samarbeid med den guineanske stat.

Guinea har forekomster av diamanter og gull som også utgjør en betydelig del av landets eksport. Gull har vært utvunnet i flere hundre år, og foregår fortsatt med tradisjonelle metoder, i tillegg til industriell utvinning. Flere utenlandske selskaper har engasjert seg i sektoren; blant disse norske Guinor Gold Corporation, med Léro-gruven. Denne gruven som ble åpnet i 1995, er 446 kilometer nordøst for Conakry. Utvinning av diamanter skjer både individuelt og industrielt, og mye av den ukontrollerte utvinningen er blitt smuglet ut av landet. Det største volumet utvinnes ved Aredor-gruven ved Kerouane, som ble åpnet i 1930-årene, men revitalisert i nyere tid. I den sørøstlige delen av landet finnes store jernmalmforekomster som ble satt i produksjon 1981, etter at forekomstene på Kaloumhalvøya nær Conakry var uttømt etter drift fra 1953.

Det er påvist verdifulle forekomster av jern av høy kvalitet i Mont Nimba, men den planlagte utvinningen er utsatt blant annet på grunn av borgerkrigen i nabolandet Liberia, som gjør det problematisk å frakte malmen til utskipningshavnen i Buchanan.

Det er bekreftet at Guinea har forekomster av granitt, uran, nikkel og kobolt. Det letes etter olje- og gassforekomster på kontinentalsokkelen.

Industriens bidrar med 32,1 prosent til BNP (2017). Utover gruvevirksomheten er industrien i Guinea lite utviklet, og baserer seg hovedsakelig på bearbeiding og foredling av lokale råvarer, samt produksjon av ferdigvarer til erstatning for import. Det fremstilles blant annet sigaretter, øl og mineralvann for det lokale marked. Den eneste industrielle virksomhet av størrelse er foredlingen av bauxitt.

De tjenesteytende næringer som blant annet omfatter varehandel og finansvirksomhet, bidrar med 48,1 prosent av BNP (2017). I 2019 var det 99 000 turister på besøk i Guinea.

Guineas eksport utgjorde 10,266 milliarder amerikanske dollar i 2021, mens importen beløp seg til 5,353 milliarder amerikanske dollar. Landet hadde med dette i 2021 et overskudd på handelsbalansen på 4,913 milliarder amerikanske dollar.

I 2019 hadde Guinea størst eksport til følgende tre land: De forente arabiske emirater (39 prosent), Kina (36 prosent) og India (seks prosent). Bauxitt er den viktigste eksportvaren. Andre viktige eksportvarer er gull og diamanter, samt aluminiumoksid. Landbruksprodukter for eksport er særlig bananer, kaffe, ananas, palmeolje, jordnøtter og sitrusfrukter, samt en del grønnsaker.

Den sterke avhengigheten særlig av bauxitt gjør Guineas økonomi sårbar for svingninger i prisen for denne varen på de internasjonale markedene. En del av landets mineraleksport har gått over havner i Liberia, og krigen der rammet derfor også guineansk økonomi. Samtidig ble landet indirekte trukket inn i den regionale destabiliseringen, gjennom borgerkrigene i nabolandene Liberia, Sierra Leone, Guinea-Bissau og Elfenbenskysten.

I 2019 hadde Guinea størst import fra følgende seks land: Kina (39 prosent), India (8 prosent) og Nederland (6 prosent), samt Belgia og De forente arabiske emirater (begge 5 prosent). De viktigste importvarer er raffinerte petroleumsprodukter, medisiner, maskiner, lastebiler, biler, bygningsmaterialer, tekstiler og ris.

Guinea mottar betydelig utviklingsbistand, blant annet fra Frankrike, EU og Verdensbanken. Norske myndigheter kansellerte i 1995 Guineas offentlige gjeld til Norge som ledd i et internasjonalt gjeldsletteprogram. Norge ga ikke utviklingsbistand til Guinea i 2008–2013. I årene 2019–2022 var den norske bistanden årlig på 1,4 millioner kroner for et prosjekt på sektoren styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging.

Mangelfull transportinfrastruktur er regnet som det vesentligste hinder for den økonomiske utviklingen av Guinea, blant annet for mer omfattende utnytting av landets mineralforekomster og skoger. Hovedstaden Conakry har jernbaneforbindelse til Kankan. En 144 kilometer lang sidebane til Fria brukes til transport av bauxitt og aluminiumoksid. En 134 kilometer lang bane, som var ferdig i 1973, fører fra bauxittforekomstene ved Boké til eksporthavnen Port Kamsar.

Veinettet er på 44 301 kilometer, hvorav 3346 kilometer med fast dekke (2018). Det er veiforbindelse til alle de seks nabolandene. Jernbanenettet utgjør 1086 kilometer (2018). Den nordlige delen av elva Niger er farbar for mindre fartøyer. Conakry har internasjonal lufthavn. De viktigste havnebyene er Conakry og Port Kamsar; hvorav den første gjennomgikk omfattende rehabilitering på slutten av 1990-årene.

• Guinea
• Guineas geografi
• Guineas befolkning
• Guineas historie
• Guineas befolkning
• Mynt, mål og vekt i Guinea

• CIA World Factbook: Guinea
• World Bank Data: Guinea
• The World Bank in Guinea
• Statista.com: Countries with the largest bauxite reserves worldwide as of 2020
• FAO Fishery and Aquaculture: Guinea