Guineas kystlinjn er vel 250 km lang, og danner en sterkt innskåret riaskyst (kyst som er dannet ved senking av landoverflaten) med mange elvemunninger og mangrovesumper. Innenfor sumpene ligger en 50–80 km bred kystslette, som i terrasser hever seg opp mot Fouta Djalon-massivet. Det er et dypt nedskåret, ca. 1000 m høyt platå, hovedsakelig bygd opp av sandstein. Høyeste punkt er Mont Kavendou, 1425 moh. Flere store elver har sitt utspring i Fouta Djalon, bl.a. Niger-, Senegal- og Gambiaelvene.

Den sørøstlige delen av Guinea tilhører Guineahøylandet, som er bygd opp av granitter, gneiser, skifere og kvartsitter. Landskapet består av avrundede, skogkledte bakker, med enkelte høyere topper, bl.a. Nimba, 1752 moh., landets høyeste fjell. Omkring Nimba er det anlagt et naturreservat som er ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Et bredt platåområde i nordøst heller ned mot Nigerelven. Gjennomsnittshøyden er 300 moh., men det finnes atskillige «inselberge», bestående enten av granittdomer eller sandsteinsutløpere fra Fouta Djalon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

8. desember 2015 skrev celine Netland Hodne

hva betyr riaskyst? hva er det mulig å dyrke av mat osv i disse områdne??

16. desember 2015 svarte Erik Bolstad

Hei, og takk for spørsmål! Riakyst er ikke forklart i artikkelen, og det bør det være! Jeg oppdaterer den nå.

Både Ria-kyst og fjordkyst kan betegnes som ”druknede daler”, men opprinnelse og utseende er forskjellig. Fjordkysten er dannet av breer som gravde ut dalføre langt under havnivået. Når så breen trakk seg tilbake, kunne havet trenge inn og fylle opp dalførene. Ria-kyst er dannet ved senkning av landoverflata og/eller heving av havnivå.

Utseendemessig skiller Ria-kyst seg fra fjordkysten ved å ha et V-formet tverrprofil, og lengdeprofilet blir stadig dypere ut mot havet. Fjordkystens lengdeprofil er omvendt, med grunnere forhold i fjordmunningen enn lenger inn i fjorden. Ved fjordmunningen har man fått dannet en terskel (forhøyning i fjordbotnen), fordi bretunga var så tynn ytterst i fjorden at den ikke klarte å grave mer. Lenger inne i fjorden var den tykkere og grov derfor dypere der.

Ria-kyst har ofte flere øyer og holmer, og over tid vil littorale krefter erodere utstikkere, og transportere erosjonsmateriale inn mot buktene hvor det avsettes.

Håper det var et tilfredsstillende svar på spørsmålet ditt.

Takk for at du gjorde oss oppmerksom på at dette ikke var godt nok forklart.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.