Bygass er en syntesegass som tidligere var en viktig del av landets energiforsyning.

Faktaboks

Også kjent som

lysgass

Bygass fremstilles i et gassverk ved tørrdestillasjon av steinkull i temperaturområdet 600–1200 °C. Prosessen foregår i gassfyrte retorter laget av keramisk materiale. Foruten gass dannes det tjære, mens restproduktet er koks.

Innholdet i bygassen kunne variere noe, men var typisk 50 prosent hydrogen, 35 prosent metan, 10 prosent karbonmonoksid og 5 prosent etylen. Brennverdien er rundt 20 MJ/Sm³ (megajoule per standard kubikkmeter). Til sammenligning er brennverdien i naturgass 35 MJ/Sm³. Det høye innholdet av karbonmonoksid gjorde at bygassen ble ansett som giftig.

Bygass ble opprinnelig brukt til belysning og gikk da under navnet lysgass. På 1800-tallet ble det over hele verden bygget et omfattende ledningsnett som kunne forsyne byer med bygass. Ved siden av gatebelysning ble bygassen mye brukt i husholdningen til gasskomfyr og for oppvarming av vann. Senere ble gassbelysning erstattet med elektrisk belysning. Etter hvert ble det også mer vanlig å erstatte gasskomfyr med elektrisk komfyr. Komfyrer som bruker gass er fremdeles mye brukt, men bygass er nå erstattet av naturgass eller propan.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg