vanndamp

Vanndamp opptrer som en gass i atmosfæren. Når vanndampen kondenserer til vann, blir den synlig og kan sees i form av skyer eller regndråper.

Atmosfæren kan bare holde på en gitt mengde vanndamp i lufta. Dette er avhengig av luftas temperatur og trykk. Luft med mye vanndamp er lettere enn luft med lite vanndamp. Dette skyldes at H₂O-molekylene er lettere enn nitrogen- og oksygenmolekylene som det finnes mest av i den tørre lufta.

Når det er mye vanndamp, vil H₂O-molekylene oppta plassen som de tyngre molekylene ellers ville hatt, og lufta blir lettere. Luft med vann i væskeform i form av skyer eller regndråper, vil imidlertid være langt tyngre enn luft uten vann i væskeform. I meteorologien er det derfor viktig å skille mellom vann i gassform og vann i væskeform.

Vanndamp er vår viktigste drivhusgass. Den står for en langt større del av drivhuseffekten enn for eksempel CO ₂.

Vanndamp brukes som varmebærer i så vel dampkraftverk (se dampkjeler, dampturbiner) som for varmetekniske produksjonsformål (se inndamping, koking, tørking). Særlig fordelaktig er sammenhengen mellom metningstrykk og -temperatur, som muliggjør temperaturkontroll ved trykkregulering.

Vannets store fordampingsvarme ved lavere og midlere damptrykk gjør trykk av 5 til 10 atmosfærer fordelaktig for mange produksjoner, f.eks. i papir- og celluloseindustrien. For dampkraftverk benyttes til dels meget høye damptrykk og -temperaturer, fra 100 atm og opptil 300 à 400 atm, 510–600 °C. De sistnevnte anleggene kalles overkritiske, da det kritiske damptrykk er 225 atm (se kritisk tilstand).

• Vanndamptrykk