Hydrokarboner er organisk-kjemiske forbindelser som bare inneholder karbon og hydrogen. Karbonatomene er bundet sammen i kjeder eller ringer, mens hvert av hydrogenatomene kun er bundet til ett av karbonatomene. Det finnes flere klasser hydrokarboner, og de karakteriseres ved hva slags kjemiske bindinger som finnes i molekylene.

I et alkan er det kun enkeltbindinger mellom karbonatomene i molekylet.

Eksempler på alkaner:

I et alken er det en eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene i molekylet. Alkener inneholder relativt mindre hydrogen enn alkaner (kalles derfor gjerne umettede hydrokarboner) og er mer reaktive enn disse.

Eksempler på alkener:

I et alken er det en eller flere trippelbindinger mellom karbonatomene i molekylet. Alkyner inneholder relativt mindre hydrogen enn alkener.

Eksempler på alkyner:

Sykliske hydrokarboner er alkaner med et ringformet molekylskjelett, se sykliske forbindelser og sykloheksan.

Eksempler på sykliske alkaner:

En særlig type sykliske hydrokarboner er aromatiske hydrokarboner, også kalt benzenderivater da deres kjemiske egenskaper og elektronstrukturer har store likhetstrekk med benzen.

Eksempler på aromatiske hydrokarboner:

Råolje og naturgass består hovedsakelig av kompliserte blandinger av hydrokarboner. Steinkull inneholder også betydelige mengder hydrokarboner. En betydelig del av verdens energibehov dekkes ved forbrenning av hydrokarboner.

Også planter og trær inneholder hydrokarboner, som terpener, karotenoider og steroider.

Hydrokarboner er råvare for fremstilling av en rekke industriprodukter, som plast, vaskemidler, gummi, løsemidler, kunstgjødsel og legemidler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.