Allelopati, gjensidig påvirkning mellom planter ved at de utskiller visse organiske stoffer i ganske små mengder. Utskillelsen kan foregå på flere måter, f.eks. ved fordampning av flyktige stoffer, utvasking ved regn, aktiv sekresjon (utskilling) i røttene eller ved nedbrytning av dødt materiale. Når andre planter tar opp de utskilte stoffene, vil spiring og vekst hos disse kunne hemmes, i sjeldnere tilfeller stimuleres. Som regel er det andre arter som påvirkes. F.eks. skiller ugresset kveke ut ett eller flere allelopatiske stoffer, som hindrer korn, andre gressarter og flere korsblomstrede planter i å spire og utvikle seg.

Det er sannsynlig at jordtrettheten som vises ved nedsatt avling ved gjentatt dyrking av samme kornslag skyldes allelopati, fordi hemmende stoffer etter hvert akkumuleres i jorden. Ved veksling mellom planteslag fra år til år, f.eks. mellom korn og erter eller kløver, forhindres slik akkumulering. Også i andre tilfeller er det påvist en hemmende virkning innenfor samme art. Man har f.eks. problemer med nyplantninger av fersken- og sitrustrær på jord der de samme artene har vært dyrket tidligere.

Enkelte gressarter, som hestehavre, flatrapp og rødsvingel, og bregnen einstape, danner ofte rene bestander uten innvandring av arter som finnes omkring. Jordprøver fra slike bestander viser innhold av stoffer som hemmer spiring av andre arter.

Lignende forhold eksisterer sannsynligvis også i plantesamfunn. Disse har gjerne en bestemt artssammensetning, og det er sannsynlig at frø fra andre arter hindres i å spire ved allelopatisk påvirkning fra de etablerte artene. Det er i dag en utbredt oppfatning at allelopati spiller en meget viktig rolle i samspillet mellom planter. Undersøkelser av forholdene er imidlertid vanskelige å gjennomføre. Det skyldes at allelopati kan komme i tillegg til den konkurransen som eksisterer mellom artene om vann, næringsstoffer eller lys.

Det finnes mange kjemiske forbindelser som kan fungere som allelopatiske stoffer, men bare et mindre antall av dem er hittil kjent. Disse hører for det meste til stoffgruppene fenolderivater, terpenoider, steroider og alkaloider.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.