Den grønne kveka er godt synlig i det gulmodne bygget

Haldor Fykse. begrenset

kvk1 (bilde)

Kveke, flerårig art i gressfamilien 30–100 cm høy, med lange, krypende jordstengler (rhizomer) og rikelige bladskudd, stivt strå med flattrykte småaks som sitter med flatsiden mot stråaksen. Svært vanlig over hele landet, sjeldnere lengst nord. Kveken er det mest brysomme åkerugresset i vårt land, særlig etter at ensidig korndyrking ble vanlig, se bildet. Den vokser i alle kulturer og på all slags jord, men er verst på lette, moldrike jordarter. Kveke sprer seg med frø, men særlig med jordstengler. I 1 m2 åkerjord er funnet opptil 500 m jordstengler med 26 000 knopper (svarer til 2,9 tonn per dekar).

Så lenge kveka får vokse i fred, er det bare et fåtall av knoppene på jordstenglene som bryter og danner lysskudd. Blir derimot stenglene delt opp i mindre biter, f.eks. ved jordarbeiding, vil flere av knoppene bryte, minst én per stengelbit. Om ikke mottiltak settes inn, fører dette til formering av kveken. På den annen side krever etableringen av de nye lysskuddene næring fra jordstengelbiten som dermed blir tappet for energi. Næringsreserven er på det laveste når det nye lysskuddet har 3–4 blad. Ødelegges lysskuddet på dette stadiet, svekkes jordstengelen ytterligere. Oppdeling av jordstenglene ved harving, etterfulgt av pløying når de nye lysskuddene har tappet stengelen maksimalt for næring, er derfor en viktig og effektiv metode for å bekjempe kveka. I tofrøbladede kulturer, f.eks. potet og oljerybs, kan kveke også bekjempes med spesielle kjemiske ugressmidler. I voksende korn er dette ikke mulig, da slektskapet med kornplantene er for nært. I stedet kan det sprøytes i bygg når kornet er fullt modent, eller etter at kornet er høstet og kveka har vokst opp på nytt. I tillegg til å skade kulturplantene ved å tilrive seg plass, vann og næring, gjør kveka også skade ved å holde ved like smitte av bl.a. stråknekker og rotdreper, som begge er viktige sykdommer på korn.

Jordstenglene er rike på opplagsnæring og inneholder bl.a. triticin. De brukes fortsatt som legemiddel i mange land. I Tyskland har jordstengler og frukter blitt brukt til mel. Biskop Gunnerus fra Nordland (1766) og Wilse fra Spydeberg (1779) forteller om bruk av kvekejordstengler i maten i nødsår.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.