Hos mange bakterier, encellede alger og sopp består veksten i at den enkelte celle deler seg i to datterceller, som hver vokser ut til et nytt individ. Hos de høyerestående plantene er veksten lokalisert til bestemte områder i planten. I alle stengelspisser, grenspisser og rotspisser finnes et meristem (eller delingsvev): apikalmeristem. I dette foregår stadig todeling av celler med påfølgende vekst av nye celler inntil de når den samme størrelsen som morcellen. Dette kalles plasmavekst eller embryonal vekst, og under denne skjer en dobling av alle bestanddeler i cellen (blant annet DNA, arvestoffet).
Samtidig som denne nydannelsen av celler foregår, går et omtrent like stort antall av meristemcellene over til strekningsvekst, som betyr at den enkelte celle hovedsakelig vokser i lengderetningen. Denne veksten foregår umiddelbart bak meristemet og viser seg som en lengdevekst for stengelen eller roten.
Sonen for lengdevekst er av sterkt begrenset lengde, den er bare noen millimeter hos røtter, men ofte flere centimeter hos stengler. Bare i mindre grad fører denne veksten til økt diameter hos planteorganet. Når cellene er ferdige med lengdeveksten, går de inn i en differensieringsfase, der de enkelte cellene utvikles til forskjellige celletyper med ulike funksjoner i planten.
Lengdeveksten nær organenes spiss kalles også primær vekst, fordi det er den første som foregår under plantens vekst. Hos mange planter, blant annet nesten alle enfrøbladede, er all vekst primær. Hos alle trær, busker og mange tofrøbladede urter finnes også sekundær vekst, som arter seg som en ren tykkelsesvekst hos planten. Denne veksten skjer ved at det i cellevev som er dannet som resultat av differensieringen etter den primære veksten, oppstår et nytt delingsvev (meristem): kambium. Ved tangentiale delinger av kambiumcellene og differensiering av de dannede cellene, produseres vedvev (ved) på innsiden og silvev (innerste del av barken) på utsiden av selve kambiet. Især bidrar økningen i vedmasse til økt diameter hos for eksempel en trestamme.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.