konkurranse – økologi

Når to individer (eller arter) benytter seg av samme begrensede ressurs, slik at begge taper på den andres tilstedeværelse (ved økt dødelighet og/eller lavere fruktbarhet). Blant dyr er det ofte mat som er en begrenset ressurs, men man snakker også om konkurranse om partnere av motsatt kjønn, og fastsittende dyr (for eksempel rur) konkurrerer om plass. Planter konkurrerer både om næringsstoffer og om lys (eller plass). Konkurranse kan foregå ganske enkelt ved utnytting av den felles ressursen, men ofte forsøker individer aktivt å hindre andre individer i å utnytte ressursen – for eksempel når dyr forsvarer territorier. Konkurranse er ofte asymmetrisk, dvs. at den ene organismen taper mye mer på konkurransen enn den andre.

Konkurranse kan være intraspesifikk (mellom individer av samme art) og interspesifikk (mellom individer av ulike arter). Intraspesifikk konkurranse er en viktig faktor som begrenser hvor store populasjoner kan bli. Dersom dødeligheten øker (eller fruktbarheten synker) jevnt etter som populasjonen blir større, vil populasjonen oppnå en relativt stabil størrelse (likevektstettheten). Dersom dødeligheten derimot er lav inntil populasjonen når en viss størrelse, og deretter øker dramatisk, kan populasjonen kollapse til et lavt nivå. Dette har for eksempel blitt observert hos elg på isolerte øyer uten rovdyr tilstede. Interspesifikk konkurranse oppstår bare når arters nisjer overlapper. Dette kan føre til redusert tetthet hos artene. Om nisjene er svært like, kan ikke artene sameksistere (se Gauses regel). Dette gjelder imidlertid ikke dersom miljøet eller habitatet ikke er konstant over tid, noe som kan forklare hvordan f.eks. så mange planktonarter kan sameksistere. Ofte kan også en av artene innskrenke sitt leveområde (dvs. at den blir ekskludert fra en del av sin fundamentale nisje). For eksempel finnes furu oftest i tørre eller myrlendte områder, ikke fordi den ikke trives i andre habitater, men fordi den blir utkonkurrert av gran der gran trives.