Kjemisk krigføring, krigføring hvor kjemiske stridsmidler blir tatt i bruk. Slike stridsmidler er stridsgasser (stoffer i fast, flytende eller gassaktig form) som på grunn av sin giftighet er dødelige, skadelige eller virker irriterende på mennesker og dyr, eller som virker på planter, f.eks. ødelegger nyttevekster eller får trær og busker til å tørke inn.

En form for kjemisk krigføring er kjent fra oldtiden, da illeluktende og giftig røyk ble brukt under krigføringen. Også senere i historien omtales bruk av giftige gasser, men det var under den første verdenskrig at kjemiske stridsmidler kom til å spille en viss rolle i krigføringen. Da ble klorgass, tåregass, fosgen og sennepsgass nyttet. Under den annen verdenskrig ble de ikke brukt, enda tyskerne hadde funnet frem til de uhyre giftige nervegasser sarin og soman. Senere ble de psykokjemiske gasser utviklet, som setter personell ut av spill for et visst tidsrom, men ikke gir varige skader. Kjemiske stridsmidler ble brukt i den første Golfkrigen mellom Iran og Irak. Det foreligger usikkerhet om hvorvidt irakerne under den andre Golfkrigen (1991) tok i bruk kjemiske sprengladninger i rakettangrep mot allierte baser i Saudi-Arabia. Se stridsgass.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.