Kjempebjørnekjeks, toårig til flerårig art i skjermplantefamilien. Den kan bli opp til 5 meter høy, men som oftest ligger høyden mellom 2 og 4 meter. Stenglen er hul, raudflekka og grov og kan bli inntil 10 cm i diameter, men halvparten er mer vanlig. Bladene kan bli meterlange med spisse fliker, og blomsterskjermene er gjerne 30-50 cm breie.
Kjempebjørnekjeks produserer store mengder frø, opp mot 100.000 er nevnt, og disse kan holde seg i live i 10-15 år på bakken eller i jorda. Etter blomstring og frøsetting dør oftest planten.
Kjempebjørnekjeks er hjemmehørende i Kaukasus. Den kom hit til landet trolig i slutten av 1800-tallet, da den ble plantet som solitærplante i hager og parker. Den er senere forvillet og fins i dag særlig på skrotmark og langs veier og jernbanelinjer. Planten har spredd seg sterkt i de seinere åra, særlig på Østlandet nordover til Lillehammer og i kyst- og fjorstrøka nordover til Trøndelag. Enn så lenge er den sjelden lenger nord.
Kjempebjørnekjeks inneholder plantesaft som virker etsende på naken hud og kan gi langvarige og ondarta utslett, spesielt i sterkt sollys. På grunn av risikoen for skade ved berøring er kjempebjørnekjeks et leit ugress på friluftsarealer og andre steder der folk ferdes. Planten kan bekjempes ved flere gangers nedskjæring av den overjordiske delen, men sikker effekt oppnås bare ved oppgraving og destruksjon av rotsystemet, f.eks. tørking og brenning. Under dette arbeidet må kroppen være tildekka slik at en unngår å få plantesaft på huda.
Bruk av et virksomt kjemisk middel, for eksempel glyfosat eller fluroksypyr, gjør skaderisikoen mindre og arbeidet enklere. Vær ellers oppmerksom på at nye planter kan spire opp frå frø som ligger på bakken, i flere år etter at morplanten ble fjernet.
Plassert i høyeste risikoklasse på Norsk svarteliste 2007.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.