mikrobiom

Mikrobiomet hos mennesker består av 500–700 forskjellige arter mikroorganismer lokalisert til alle kroppens overflater og hulrom (all hud, nese, munnhule, fordøyelseskanalen, urinveier og vagina.

Et menneske består av om lag like mange kroppsceller som bakterieceller (ca. 3 × 10¹³), noe som også har skapt diskusjon om hva er et individ. Mikrobiomet er også blitt omtalt som et eget organ. Deler av mikrobiomet blir overført til avkommet via fødselskanalen. De første oversiktene over mangfoldet i menneskets mikrobiom kom i 2012.

De fleste dyr mangler enzymer som er nødvendig for å fordøye cellulose fra celleveggene i planter og derfor avhengig av mikroorganismer for å kunne nyttegjøre seg dette som næring.

Drøvtyggere er planteetende pattedyr med ei vom med mikroorganismer som fordøyer cellulose, hemicellulose og andre polysakkarider fra planter. Mikroorganismene produserer flyktige fettsyrer som tas opp i blodbanen til dyret, og er den viktigste energikilden. Dessuten danner de karbondioksid og metan. Mikroorganismene lager også vitaminer og aminosyrer som dyret trenger. Med jevne mellomrom gulpes det halvomsatte graset og annet plantemateriale opp, tygges på nytt og svelges og havner i den fordøyende magen. Mikrobiomet bevares slik i vomma.

Hvis husdyr brått får mye korn i kosten som inneholder mye stivelse vil melkesyrebakterier lage store mengder melkesyre som surgjør vomma og dreper den normale bakteriefloraen, en tilstand kalt acidose.

Plantespisere som ikke er drøvtyggere, men som fordøyer cellulose, har en blindtarm som inneholder et mikrobiom som omsetter cellulose.

Mikroorganismene som lever i tykktarmen hos disse mistes ved avføringen. Dyret kan derved ikke utnytte proteininnholdet i mikrofloraen på veien gjennom magen slik som drøvtyggerne.

Derfor spiser koprofage dyr som hare, kanin og bever sin egen myke avføring for å bøte på dette. Næringen som er blitt produsert fra mikroorganismene kan deretter tas opp i tynntarmen, og etter andre gangs passering kommer planterestene fra fordøyelsen i avføringen som harde runde kuler, i motsetning til den myke avføringen som blir spist.

Mindre er kjent om mikrobiomet hos marine organismer, men det utføres studier. Eksempelvis studeres bardehval som spiser krill med høyt innhold av kitin i eksoskjelettet, og som er tungt fordøyelig.

Tubeormer som lever på store havdyp med vulkansk aktivitet og hydrotermiske ventiler mangler munn og fordøyelsessystem, men lever på næringen produsert av kjemoautotrofe bakterier som bare trenger karbondioksid, oksygen, hydrogensulfat og nitrat for å vokse.

• mikroorganisme
• symbiose – biologi
• symbiose – medisin
• kommensaler
• endofytt

• Human Microbiome Project

• The Human Microbiome Project Consortium: Structure, function and diversity of the healthy human microbiome, Nature 486, 2012, 207-21
• The Human Microbiome Project Consortium: A framework for human microbiome research, Nature, 486, 2012, 215-221
• Wickramasinghe S, Pacheco AR, Lemay DG and David A. Mill DA: Bifidobacteria grown on human milk oligosaccharides downregulate the expression of inflammation-related genes in Caco-2 cells. BMC Microbiol. 2015; 15: 172 doi: 10.1186/s12866-015-0508-3
• Apprill A: Marine Animal Microbiomes: Toward Understanding Host–Microbiome Interactions in a Changing Ocean. Front. Mar. Sci., 18 July 2017. doi.org/10.3389/fmars.2017.00222
• Sanders JG, Beichman AC, Roman J, Scott JJ, Emerson D, McCarthy JJ & Girguis PR: Baleen whales host a unique gut microbiome with similarities to both carnivores and herbivores. Nature Communications volume 6, Article number: 8285 (2015). doi:10.1038/ncomms9285