Mikrobiom eller mikrobiota er den samlingen av alle mikroorganismer som lever på indre og ytre overflater hos mennesker, dyr, planter og sopp. Mikrobiomet omfatter mikroorganismer som har en viktig funksjon i organismen og er nyttige, men inneholder også harmløse mikroorganismer som verken er til gagn eller nytte. Noen av mikroorganismene i mikrobiomet kan være sykdomsfremkallende.

Mikrobiom kan også betegne alle mikroorganismene som danner samfunn på overflater i vann eller jord. Mange av bakteriene i mikrobiom danner biofilm med komplekse bakterie- og virussamfunn, og hvor produksjon av antibiotiske stoffer blir brukt i konkurransen.

Mikrobiomikk er studiet av alle mikroorganismer (mikrobiota) som utgjør et samfunn i en økologisk nisje på en organisme, eller på deler av en organisme.

Mikrobiomet hos mennesker består av 500–700 forskjellige arter mikroorganismer lokalisert til alle kroppens overflater og hulrom (all hud, nese, munnhule, fordøyelseskanalen, urinveier og vagina.

Et menneske består av om lag like mange kroppsceller som bakterieceller (ca. 3 × 1013), noe som også har skapt diskusjon om hva er et individ. Mikrobiomet er også blitt omtalt som et eget organ. Deler av mikrobiomet blir overført til avkommet via fødselskanalen. De første oversiktene over mangfoldet i menneskets mikrobiom kom i 2012.

Huden er en forsvarslinje mellom en organisme og omgivelsene. Melkesyrebakterierhud og hulrom hindrer vekst av sopp og andre bakterier.

Escherichia coli er en bakterie som normalt finnes i tarmfloraen.

E.coli av National Institute of Allergy and Infectious Diseases, National Institutes of Health. CC BY NC 2.0

Mikrobiomet hos mennesker utgjør en viktig del av immunsystemet og fordøyelsen, og forstyrrelser og ustabilitet i mikrobiomet kan bidra til sykdomstilstander.

Noen sukkertyper (oligosakkarider) blir ikke omsatt og tatt opp i tynntarmen, men kommer ut i tykktarmen hvor de fungerer som næring for tarmbakterier. Bakteriene i tykktarmen produserer vitaminer og kortkjedete fettsyrer.

Brystmelk inneholder oligosakkarider som gir +qqenæring til bifidobakterier slik som Bifidobacterium breve og Bifidobacterium longum subsp. infantis. Bifidobakteriene kan beskytte spebarn mot infeksjoner, og hindre vekst av andre potensielt patogene bakterier.

De fleste dyr mangler enzymer som er nødvendig for å fordøye cellulose fra celleveggene i planter og derfor avhengig av mikroorganismer for å kunne nyttegjøre seg dette som næring.

Drøvtyggere er planteetende pattedyr med ei vom med mikroorganismer som fordøyer cellulose, hemicellulose og andre polysakkarider fra planter. Mikroorganismene produserer flyktige fettsyrer som tas opp i blodbanen til dyret, og er den viktigste energikilden. Dessuten danner de karbondioksid og metan. Mikroorganismene lager også vitaminer og aminosyrer som dyret trenger. Med jevne mellomrom gulpes det halvomsatte graset og annet plantemateriale opp, tygges på nytt og svelges og havner i den fordøyende magen. Mikrobiomet bevares slik i vomma.

Hvis husdyr brått får mye korn i kosten som inneholder mye stivelse vil melkesyrebakterier lage store mengder melkesyre som surgjør vomma og dreper den normale bakteriefloraen, en tilstand kalt acidose.

Plantespisere som ikke er drøvtyggere, men som fordøyer cellulose, har en blindtarm som inneholder et mikrobiom som omsetter cellulose.

Mikroorganismene som lever i tykktarmen hos disse mistes ved avføringen. Dyret kan derved ikke utnytte proteininnholdet i mikrofloraen på veien gjennom magen slik som drøvtyggerne.

Derfor spiser koprofage dyr som hare, kanin og bever sin egen myke avføring for å bøte på dette. Næringen som er blitt produsert fra mikroorganismene kan deretter tas opp i tynntarmen, og etter andre gangs passering kommer planterestene fra fordøyelsen i avføringen som harde runde kuler, i motsetning til den myke avføringen som blir spist.

Mindre er kjent om mikrobiomet hos marine organismer, men det utføres studier. Eksempelvis studeres bardehval som spiser krill med høyt innhold av kitin i eksoskjelettet, og som er tungt fordøyelig.

Tubeormer som lever på store havdyp med vulkansk aktivitet og hydrotermiske ventiler mangler munn og fordøyelsessystem, men lever på næringen produsert av kjemoautotrofe bakterier som bare trenger karbondioksid, oksygen, hydrogensulfat og nitrat for å vokse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.