Økonomi og næringsliv på Tonga

Siden 1990-årene har Tonga slitt med høy inflasjon, høy arbeidsledighet og varierende produksjon i jordbruket. Myndighetene prøver å etablere et mer differensiert næringsliv. For å redusere energiimporten arbeides det bl.a. med å utnytte bølgekraft og solenergi, som 2004 svarte for en produksjon av 41 mill. kWh. Siden 1996 er de ytre øyene blitt forsynt med solcellepaneler.

Nærmere halvparten av landets befolkning står i en stor grad utenfor pengeøkonomien med jordbruk, fiske og sanking på selvforsyningsnivå. For øvrig dominerer jordbruket også den offentlige økonomi, og sysselsatte 32 % av yrkesbefolkningen og bidrog med 28 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2003. Viktigste produkter er kokosnøtter, vanilje og gresskar. Det dyrkes også yams, taro, søtpoter, vannmeloner, tomater, maniok, sitroner, jordnøtter (peanøtter), squash og brødfrukt. Tonga har store kokosnøttplantasjer, men siden 1990-årene har avsetningen av kopra (tørket kokosnøttkjøtt) vært vanskelig. Av husdyr holdes særlig svin, geiter, storfe og høns. Det drives fiske, hovedsakelig til lokalt forbruk. Det er gjort forsøk med oppdrett av perlemuslinger.

All jord eies av kronen, som har fordelt den blant rikets 33 adelsfamilier til videre bortforpaktning.

Industrisektoren er utsatt for konkurranse fra billige importvarer. Sammen med bygg og anlegg sysselsatte den i 2003 26,4 % av yrkesbefolkningen og bidrog med 14,6 % av BNP. Næringen er i stor grad basert på foredling av råvarer fra jordbruket og produksjon av en del forbruksvarer, bl.a. møbler, bygningsmateriell, lærvarer og sportsutstyr. En del lokale håndverksarbeider selges til turister.

Størstedelen av yrkesbefolkningen er sysselsatt i tjenesteytende næringer, og her er turistnæringen svært viktig. Det er den vakre naturen og det milde klimaet som tiltrekker seg turister. I 2004 ble Tonga besøkt av vel 41 000 utlendinger, de fleste fra USA, Australia og New Zealand. Utbygging av turistfasiliteter er en prioritert oppgave. Hvalspeiding i Vava'u er en av de største turistattraksjonene.

Betydelige kutt i offentlig sektor og innføring av merverdiavgift (moms) på 15 % i 2005 har brakt statsbudsjettet i bedre balanse.

Tonga har store underskudd i handelsbalansen med utlandet, og landet mottar betydelig økonomisk hjelp fra New Zealand, Australia og EU gjennom Lomé-konvensjonen. Folkerepublikken Kina gav 2004 løfte om bistand på 20 mill. USD, samt investeringer, i perioden 2005–10. Pengeforsendelser fra tonganere i utlandet, anslått til minst 35 000 USD, er også en viktig inntektskilde. Det eksporteres hovedsakelig landbruksprodukter, særlig gresskar og vanilje. Det importeres matvarer, råolje og bearbeidede industrivarer.

New Zealand og Japan er viktigste handelspartnere.

Tonga har totalt 680 km veier, hvorav 180 km asfaltert, hovedsakelig på Tongatapu og Vava'u. Viktigste havneby er hovedstaden Nuku'alofa med fast båtforbindelse til Australia og New Zealand samt Neiafu på Vava'u. Den internasjonale lufthavnen Fua'amoto Airport ligger nær hovedstaden.

Det nasjonale flyselskapet Royal Tongan Airlines gikk konkurs 2004, med negative følger for turistnæringen. To mindre selskaper har siden betjent innlandsruter. Tre utenlandske flyselskaper hadde i 2006 ruter til Tonga.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.