Økonomi og næringsliv på Tonga

Artikkelstart

Tonga har siden 1990-årene slitt med høy inflasjon, høy arbeidsledighet og varierende produksjon i jordbruket. Myndighetene prøver å etablere et mer differensiert næringsliv. For å redusere energiimporten arbeides det blant annet med å utnytte bølgekraft og solenergi, som i 2004 svarte for en produksjon av 41 millioner kilowatt-timer. Siden 1996 er de ytre øyene blitt forsynt med solcellepaneler.

Nærmere halvparten av landets befolkning står i en stor grad utenfor pengeøkonomien, med jordbruk, fiske og sanking på selvforsyningsnivå. For øvrig dominerer jordbruket også den offentlige økonomien, og bidro med 20 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 20017. Viktigste produkter er kokosnøtter, vanilje og gresskar. Det dyrkes også yams, taro, søtpoter, vannmeloner, tomater, maniok, sitroner, jordnøtter (peanøtter), squash og brødfrukt. Tonga har store kokosnøttplantasjer, men siden 1990-årene har avsetningen av kopra (tørket kokosnøttkjøtt) vært vanskelig. Av husdyr holdes særlig svin, geiter, storfe og høns. Det drives fiske, hovedsakelig til lokalt forbruk. Det er gjort forsøk med oppdrett av perlemuslinger.

All jord eies av kronen, som har fordelt den blant rikets 33 adelsfamilier til videre bortforpaktning.

Industrisektoren er utsatt for konkurranse fra billige importvarer. Sammen med bygg og anlegg sysselsatte den 27,5 prosent av yrkesbefolkningen og bidro med 20 prosent av BNP i 2017. Næringen er i stor grad basert på foredling av råvarer fra jordbruket og produksjon av en del forbruksvarer, blant annet møbler, bygningsmateriell, lærvarer og sportsutstyr. En del lokale håndverksarbeider selges til turister.

Størstedelen av yrkesbefolkningen er sysselsatt i tjenesteytende næringer, og her er turistnæringen svært viktig. Det er den vakre naturen og det milde klimaet som tiltrekker seg turister. I 2015 ble Tonga besøkt av vel 53 000 utlendinger, de fleste fra USA, Australia og New Zealand. Utbygging av turistfasiliteter er en prioritert oppgave. Hvalspeiding i Vava'u er en av de største turistattraksjonene.

Utenrikshandel

Tonga har store underskudd i handelsbalansen med utlandet, og landet mottar betydelig økonomisk hjelp fra New Zealand, Australia og EU gjennom Lomé-konvensjonen. Pengeforsendelser fra tonganere i utlandet, anslått til minst 35 000 USD, er også en viktig inntektskilde. Det eksporteres hovedsakelig landbruksprodukter, særlig gresskar og vanilje. Det importeres matvarer, råolje og bearbeidede industrivarer.

New Zealand og USA er viktigste handelspartnere.

Samferdsel

Tonga har totalt 680 kilometer veier, hvorav 180 kilometer asfaltert, hovedsakelig på Tongatapu og Vava'u. Viktigste havneby er hovedstaden Nuku'alofa, med fast båtforbindelse til Australia og New Zealand samt Neiafu på Vava'u. Den internasjonale lufthavnen Fua'amoto Airport ligger nær hovedstaden.

Det nasjonale flyselskapet Royal Tongan Airlines gikk konkurs i 2004, med negative følger for turistnæringen. To mindre selskaper har siden betjent innlandsruter. Tre utenlandske flyselskaper hadde i 2006 ruter til Tonga.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg