Gudstjeneste i en julepyntet First United Methodist Church i Pasadena, California, USA. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

metodisme

Metodistkirken i Kristiansand i Agder fylke
Metodistkirken i Kristiansand
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Metodisme er en kristen, protestantisk bevegelse. Navnet «metodist» kommer fra en studentforening som ble dannet i Oxford i 1729, hvor John Wesley var leder. Den ble kalt «Den hellige klubb», og medlemmene ble kalt «bibelmøll» eller «metodister». Det siste fordi de ønsket å arbeide metodisk med studier og sosialt arbeid og gjennomføre regelmessig bibellesning og altergang.

Faktaboks

Uttale
metodˈismen

Metodismen er et av de større protestantiske kirkesamfunnene på verdensbasis. Metodistkirker med omtrent 40 millioner medlemmer og 50 millioner nattverdgjester er sluttet sammen i Metodistkirkens Verdensråd (engelsk World Methodist Council). De er fordelt på over 80 kirker i rundt 90 land. Metodistkirken for Nord-Europa omfatter også Norge og sju andre land og har felles biskop, mens den for Sør- og Sentral-Europa omfatter 15 land. Den største enkeltkirken innen bevegelsen er United Methodist Church med omtrent 12 millioner medlemmer.

Begynnelsen

John Wesley var en av de viktigste skikkelsene i utviklingen av metodistkirken.
Av /National Portrait Gallery.

Metodismen begynte som en vekkelsesbevegelse innen den anglikanske kirke. Vekkelsen var ledet av presten John Wesley, som fikk et religiøst gjennombrudd i 1738. Med seg hadde han broren Charles, kjent som salmedikter, George Whitefield, en av kirkehistoriens ypperste predikanter og John Fletcher (1729–1785), som utformet bevegelsens teologi. Gjennom deres virksomhet brøt det ut en sterk religiøs vekkelse i England og Wales. Bevegelsen fikk særlig mange tilhengere i nye industristrøk og blant arbeiderne. Metodismens kraftige og til dels krasse forkynnelse ble møtt med avvisning og kritikk av den engelske kirke, og bevegelsens forkynnere fikk ikke adgang til å preke i kirkene. Metodistene arrangerte derfor friluftsmøter, og det forekom av og til ekstatiske fenomener. Allerede i 1739 bygde metodistene sine første kapeller.

John Wesley ønsket ikke å stifte et nytt kirkesamfunn. Likevel ble metodismen skrittvis forandret fra en bevegelse innen den anglikanske kirken til et selvstendig kirkesamfunn. I 1784 ble metodistenes kapeller og andre lokaler anerkjent som det metodistiske samfunns eiendom.

Bevegelsen spredte seg tidlig til Amerika. I 1784 organiserte metodistene i Amerika seg som The Methodist Episcopal Church. I 1795 besluttet det engelske metodistsamfunn å holde gudstjenester til samme tid som den engelske kirke og å innføre egen sakramentsforvaltning. I løpet av 1800-tallet ble metodismen spredt til de fleste europeiske land. Metodismens presteskap er oftest godt akademisk skolert, og kirkehusene ofte vakkert utstyrt.

Organisasjon

Metodistkirken i Stavanger, juli 2015
Metodistkirken i Stavanger
Av /Shutterstock.

I årene 1739–1743 ble metodismen bygd opp som en fast organisasjon. Hver menighet ble betraktet som en forening (society). Den enkelte foreningen var inndelt i smågrupper, kalt klasser, med en klasseleder som skulle ha sjelesørgertilsyn med sin gruppe. Denne klasseinndelingen er nå for lengst forlatt. Ellers er organisasjonsformen stort sett den samme som den var i begynnelsen. Hver menighet hører til et distrikt som årlig avholder fire kvartalskonferanser. Distriktene samles til årskonferanser, som er den høyeste administrative myndigheten for metodistkirken i et land. Årskonferansen ledes av biskopen, som under konferansen ordinerer nye prester. Hvert fjerde år holdes i USA en generalkonferanse for The United Methodist Church, som de nordiske metodistkirkene tilhører. Den engelske metodistkirken har ikke biskoper, men ellers er styreformen den samme som andre metodistkirkers.

Teologi

Metodismen har, som andre kristne trossamfunn, Bibelens ord som rettesnor for sin tro. Fra den anglikanske kirke har den hentet mye av sin kristendomsforståelse, og metodismens trosartikler er egentlig en forkortet, lavkirkelig utgave av den anglikanske kirkes 39 Articles of Religion. Fra tysk pietisme og engelsk puritanisme har den funnet inspirasjon for sin livsholdning, og fra katolsk så vel som protestantisk mystikk har den mye av sin inderlighet. Fra Brødremenigheten og lutherdommen har den hentet læren om rettferdiggjørelsen ved tro og den sterke betoningen av frelsesvissheten. I all hovedsak er metodismens lære likevel anglikanskpreget. Hovedstrømmen i metodismen tok avstand fra Jean Calvins (1509–1564) predestinasjonslære, men her var Whitefield et unntak.

Det anglikanske synet er for eksempel tydelig i sakramentlæren. Man lærer således ikke gjenfødelse i dåpen, men barnedåp er likevel vanlig. I nattverden anses Kristus som reelt nærværende (realpresens), men på åndelig måte. Metodismen lærer at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovpålagte gjerninger. Dens sterke forkynnelsen av den frie nåde har i stor grad påvirket også andre protestantiske samfunn. I liturgien kan det være atskillig forskjell, men hovedmønsteret er hentet fra den anglikanske Book of Common Prayer. Erfaring og nåde er nøkkelord i metodismens teologi. Den opprinnelige metodismes sterke forkynnelse av «fullstendig» og «øyeblikkelig» helliggjørelse er avdempet. Metodismens etikk var opprinnelig strengt pietistisk, men er etter hvert mildnet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Borgen, Peder & Brynjar Haraldsø, red.: Kristne kirker og trossamfunn, 1993, 229-42, Finn boken
  • Molland, Einar: Kristenhetens kirker og trossamfunn, 1976 (kap. 9), Finn boken
  • Sødal, Helje Kringlebotn, red.: Det kristne Norge, 2002 (kap. 10), Finn boken

Kommentarer (1)

skrev Jon Breivold

Hei!Hva menes med at etikken oprinnelig var strengt pietistisk? Og hvordan har etikken endret seg?

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg