brassband

Ponsonby Boys' Brass Band, 1909-1910.
Av /New Zealand Post Office directories.

Brassband er musikkorps som bare består av messinginstrumenter (brass) og slagverk. Brassband har også, i motsetning til janitsjarorkestre, en standardisert besetning på omtrent 28 musikere.

Faktaboks

etymologi:
engelsk ‘messingorkester’

Historien

Det har vært vanlig å fastslå opprinnelsen til brassband-bevegelsen på midten av 1800-tallet, da britiske industriarbeidere ønsket en meningsfylt fritidsaktivitet. Særlig gjaldt dette i industribyene i midt-England der man også den dag i dag finner mange av de beste brassbandene i verden. Bakgrunnen er den industrielle revolusjon og den nye arbeiderklassens arbeid og fritid. Det er imidlertid forsket lite på hvorfor bedriftsledere i Viktoriatiden skulle fremkomme med ønsket om akkurat brassband, i en tid hvor kultur- og fritidstilbudene var mange.

Brassbandenes navn viser tilhørigheten til industribedriftene som var fødselshjelpere på 1850-tallet, for eksempel: Black Dyke (Mills') Band (1855 – veveri) Desford Colliery Band (1898 – gruvedrift) og i nyere tid, for eksempel: Grimethorpe Colliery Band (1917 – gruvedrift) og GUS (1933 – fottøy). Også i dag har mange av de britiske brassbandene navn etter industribredrifter, mens i Norge er det mer vanlig at navnet er det samme som byen eller stedet hvor brassbandet har geografisk tilhørighet.

Brassband som ensembletype

I England har det ensemblet som kalles Brass Band en fast, regelstyrt standardbesetning. Grunnen er at den tradisjonsrike deltakelsen i brassbandkonkurranser betinger at korpsene stiller på likt grunnlag når det gjelder instrumenter og antall musikere.

Imidlertid har messinggrupper og ensembler av forskjellig størrelse eksistert før 1850-årenes England. Det kan trekkes linjer tilbake til Italia og de messingkor brukt av Giovanni Gabrielli (cirka 1554–1612) i datidens katedraler i Venezia. Forskjellen på et band og et ensemble, er bare størrelsen og instrumentariet.

I dag finnes det også messingensembler av forskjellig slag og i forskjellige størrelser. Et norsk eksempel er tenThing, Tine Thing Helseth sitt ten-piece-ensemble. Dette er et lite brassband som bruker andre messinginstrumenter (valthorn og trompeter) enn de tradisjonelle britiske brassbandinstrumentene. Også britene har vært aktive i den formen for brassensemble med Philip Jones' Brass Ensemble (virksomt i 1951–1994) som et av de fremste eksemplene. Jones' messingensemble benyttet seg også av trompeter og valthorn. Kornetter og althorn kan betraktes som brassbandets erstatning for trompeter og valthorn, som er vanligere å finne i andre ensemblesammensetninger.

Det eksisterer også grupper som kaller seg brassband i andre deler av verden, som attpåtil kan føre historien like langt tilbake som brassbandene i England. For eksempel i New Orleans, USA er det grupper som kaller seg brassband. Disse spiller jazz, blues og lignende med varierende besetning, ikke sjeldent utstyrt både med saksofon og klarinett. Likefullt deler de navn med de engelske, mer fast sammensatte ensemblene. Både klangidealet og bruksområdene til de to ensembletypene er svært ulike, selv om de deler navn.

Besetning

Instrumentene i brassband i den britiske tradisjon er kornetter, flygelhorn, tenorhorn (althorn i norsk og amerikansk besetning), baritoner (tenorhorn i norsk oversettelse), tromboner, eufonium og basser (tuba), samt slagverk (perkusjon). Det er ingen plass for trompet og valthorn i et tradisjonelt brassband.

Med unntak av basstrombonen og slagverk er alle stemmer transponert og skrevet i G-nøkkel, det vil si at alle instrumenter fra tuba til Eb-kornett (sopran-kornett) har samme fingergrep for samme note. Dette igjen betyr at de fleste stemmer og instrumenter lett kan bli dekket hvis en musikant mangler.

Brassband har en standardisert besetning på cirka 28 musikere:

  • 1 soprankornett i Eb
  • 4 solokornetter i Bb
  • 1 repianokornett i Bb
  • 2 andrekornetter i Bb
  • 2 tredjekornetter i Bb
  • 1 flygelhorn i Bb
  • 3 althorn i Eb (solohorn, førstehorn, andrehorn)
  • 2 baritoner i Bb
  • 2 eufonier i Bb
  • 2 tenortromboner i Bb
  • 1 basstrombone i C
  • 2 tubaer i Eb
  • 2 tubaer i Bb
  • 3 slagverkere (ofte én melodisk, én rytmisk og én på timpani)

Antall slagverkere kan variere utifra repertoar, og særlig nyere musikk benytter seg av flere slagverkere enn standarden, noe man også kan se i orkesterlitteraturen.

Brassbandbevegelsen i Norge

Det er ikke lenger bare i England man finner gode brassband. USA har kommet etter og Skandinavia har de siste 50-60 årene blitt med i verdenseliten og konkurrerer på høyeste plan. Det samme gjelder Sentral-Europa, særlig Nederland og Sveits.

I Norge ble brassband vanlig fra begynnelsen av 1970-årene, særlig på Vestlandet. Manger Musikklag, Stavanger Brass Band og Eikanger-Bjørsvik Musikklag har utmerket seg i internasjonale konkurranser; sistnevnte var det første ikke-britiske brassband som ble Europamester.

De fleste brassbandene i Norge er medlemmer av organisasjonen Norges Musikkorps Forbund (NMF), eller Korpsnett Norge. I England er situasjonen noe annerledes, da det finnes mange lokale korpsorganisasjoner i tillegg til den sentrale organisasjonen British Federation of Brass Bands (fra 1968). European Brass Band Assocation (1978) har ansvaret for arrangement av Europamesterskapet for brassband.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bainbridge, Cyril: Brass Triumphant, 1980
  • Brand, V. and G.: Brass Bands in the 20th Century, 1979
  • Brand, V. and G.: The World of Brass Bands, 1986
  • Herbert, Trevor: BANDS, The Brass Band Noveember in the 19th and 20th Centuries, 1991
  • Mortimer, Harry: On Brass, 1981
  • Taylor, Arthur R.: Brass Bands, 1979

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg