Baggara er en fellesbetegnelse for et stort antall arabisktalende nomadestammer i Sudan og Tsjad, i savannebeltet mellom Nilen og Tsjadsjøen og ca. 10 og 12 °N. Anslagsvis teller de til sammen 5 millioner mennesker.

De holder mest storfe (baggara betyr kvegfolk), dessuten sauer og geiter. Nomadiseringen er en pendling mellom beitemarker i nord under regntiden og elvebredder i sør når tørketiden setter inn. De dyrker en del durra, som de sår under vandringen nordover og høster på tilbakeveien, men de er avhengige av handel for å få korn, jernredskaper og tøy mot salg av smør og andre fedriftsprodukter.

Baggarastammene regnes som etterkommere av beduiner som innvandret fra Egypt i middelalderen, men bærer sterkt preg av blanding med afrikanske folk. De har gammelt ry som krigere og var før kolonitiden en viktig maktfaktor i området, der de i navnet var underlagt emiratene Kordofan, Wadai og Darfur. I realiteten var de imidlertid aldri under noen kontroll utenfra før de kom under europeisk kolonistyre. Selv i dag lar de seg vanskelig kontrollere av sine regjeringsmyndigheter, noe som særlig kan tilskrives den nomadiske livsformen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.