Baggara er en fellesbetegnelse for et stort antall arabisktalende nomadestammer i Sudan og Tsjad, i savannebeltet mellom Nilen og Tsjadsjøen og ca. 10 og 12 °N. Anslagsvis teller de til sammen 5 millioner mennesker.

De holder mest storfe (baggara betyr kvegfolk), dessuten sauer og geiter. Nomadiseringen er en pendling mellom beitemarker i nord under regntiden og elvebredder i sør når tørketiden setter inn. De dyrker en del durra, som de sår under vandringen nordover og høster på tilbakeveien, men de er avhengige av handel for å få korn, jernredskaper og tøy mot salg av smør og andre fedriftsprodukter.

Baggarastammene regnes som etterkommere av beduiner som innvandret fra Egypt i middelalderen, men bærer sterkt preg av blanding med afrikanske folk. De har gammelt ry som krigere og var før kolonitiden en viktig maktfaktor i området, der de i navnet var underlagt emiratene Kordofan, Wadai og Darfur. I realiteten var de imidlertid aldri under noen kontroll utenfra før de kom under europeisk kolonistyre. Selv i dag lar de seg vanskelig kontrollere av sine regjeringsmyndigheter, noe som særlig kan tilskrives den nomadiske livsformen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.