Baggara er en fellesbetegnelse for mange arabiskspråklige nomadiske stammer i Sudan og Tsjad. De holder til i savannebeltet mellom Nilen og Tsjadsjøen. Anslagsvis teller de til sammen 5 millioner mennesker.
Baggarastammene holder mest storfe (baggara betyr kvegfolk), dessuten sauer og geiter. De er nomadiske ved at de pendler mellom beitemarker i nord under regntiden og elvebredder i sør når tørketiden setter inn. De dyrker en del durra, som de sår under vandringen nordover og høster på tilbakeveien, men de er avhengige av handel for å få korn, jernredskaper og tøy mot salg av smør og andre fedriftsprodukter.
Baggarastammene regnes som etterkommere av beduiner som innvandret fra Egypt i middelalderen, men bærer sterkt preg av blanding med afrikanske folk. De var kjent som krigere og var før kolonitiden en viktig maktfaktor i området, der de i navnet var underlagt emiratene Kordofan, Wadai og Darfur. I realiteten var de imidlertid aldri under noen kontroll utenfra før de kom under europeisk kolonistyre. Selv i dag lar de seg vanskelig kontrollere av sine regjeringsmyndigheter, noe som særlig kan tilskrives den nomadiske livsformen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.