Mange koptere tatoverer et kors på innsiden av håndleddet.
Av /AP/NTB Scanpix.

Koptere er det vanlige navnet på kristne egyptere. Flertallet av koptere tilhører den koptisk-ortodokse kirke, men et mindretall tilhører den koptisk-katolske kirke og den koptisk-evangeliske kirke. Kopterne utgjør sannsynligvis rundt fem prosent av befolkningen i Egypt, og anser seg som etterkommere av de opprinnelige egypterne, i motsetning til de innvandrede araberne. Mange koptere er også bosatt utenfor Egypt.

Faktaboks

uttale:
kˈoptere
etymologi:
av arabisk, fra gresk Aegyptos ('egypter')
også kjent som:

arabisk: الْقِبْط‎ (al-Qibt)

engelsk: Copts

Antall

Den koptiske katedralen i Alexandria i Egypt.
En koptisk prest velsigner menigheten i Jomfru Maria-kirken i landsbyen al-Our sør for Kairo. Det er usikkert hvor mange koptere som lever i Egypt, men sannsynligvis utgjør den kristne minoriteten rundt fem prosent av befolkningen. Mange har emigrert til utlandet.
Reuters/NTB Scanpix.

Det er vanlig å hevde at kopterne utgjør cirka ti prosent av Egypts befolkning, altså rundt ti millioner mennesker. Dette tallet er imidlertid høyst usikkert. Studier av tilgjengelige statistikker fra 1900-tallet indikerer at antallet er cirka fem millioner, altså rundt fem prosent av befolkningen. Av disse er cirka 180 000 katolikker og cirka 250 000 evangeliske koptere. Den koptisk-ortodokse kirken hevder selv at antallet koptere i Egypt er langt høyere enn ti millioner.

Tallmessig utgjør kopterne utvilsomt en minoritet, men fordi begrepet minoritet av historiske årsaker oppfattes som kontroversielt, motsetter koptere seg vanligvis å bli omtalt som en minoritet i Egypt.

Et betydelig antall koptere som har emigrert fra Egypt, men det konkrete antallet er usikkert. I likhet med mange muslimer har koptere forlatt Egypt på grunn av landets store økonomiske problemer, manglende politisk frihet og opplevelse av håpløshet. I tillegg har mange koptere ønsket å bosette seg i land hvor de ikke diskrimineres på grunn av religiøs tilhørighet.

En etnisk gruppe?

Mange koptere anser seg for ikke å bare utgjøre en egen religiøs gruppe, men også en egen etnisk gruppe. Kopterne bruker arabisk som dagligspråk, men de identifiserer seg vanligvis ikke som arabere, men som «de sanne egyptere», altså som de rettmessige etterkommerne av de opprinnelige egypterne, som «faraos sønner». Det har vært vanskelig for muslimske egyptere å konvertere til kristendommen, og koptere hevder derfor at kristne i dag må stamme fra slekter som kan føre sine spor tilbake til det faraoniske Egypt.

Språket koptisk er videreføringen av gammelegyptisk. Det blir skrevet med greske bokstaver og syv tilleggstegn. Det anvendes i dag kun som kirkespråk.

På 1950-, 1960- og 1970-tallet var også mange koptere inspirert av panarabisk ideologi, og man så da en sterkere tendens til at de – i alle fall politisk – identifiserte seg med araberne. Denne ideologien ble siden sterkt svekket, og det synes hovedsakelig å være ved politiske krisesituasjoner at koptere omtaler seg som medlemmer av det arabiske fellesskapet.

«Den ensomme minoritet»

Veggmaleri fra Wadi Sarga, 500-tallet evt., British Museum, London. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Gjennom mange hundre år har kopterne vært en ensom og til dels oversett minoritet isolert fra den øvrige kristne verden.

Konflikter på kirkemøtet i Khalkedon i 451 førte til at den koptisk-ortodokse kirken brøt ut av det kristne fellesskapet. Kirkemyndighetene i Bysants iverksatte deretter langvarige og brutale forfølgelser av koptere. Den koptisk-ortodokse kirken utviklet seg deretter mer som en nasjonalkirke tett knyttet til det egyptiske territoriet. Først på 1900-tallet ble genuin dialog gjenopprettet med den katolske kirken i Roma og den ortodokse kirken i Istanbul.

Den arabiske okkupasjonen av Egypt fra 641 forsterket kopternes isolasjon. Landet ble gradvis islamisert, og den koptisk-ortodokse kirken ble tilsvarende svekket. Kopterne ble kategorisert som en dhimmi, og først på 1800-tallet ble siste rest av dhimmi-lovgivingen opphevet. Da fikk kopterne med visse unntak fulle borgerrettigheter, som de fremdeles har i dag.

Kopterne er aktive på alle samfunnsområder, men det er vanskelig for dem å oppnå offentlige topplederstillinger. Koptere har derfor hatt en tendens til å orientere seg mot det private næringsliv. Man finner koptere i alle samfunnslag, men flertallet er, i likhet med den muslimske majoritetsbefolkningen, fattige.

All misjon rettet mot muslimer er forbudt, men muslimsk misjon rettet mot kopterne er tillatt. På tross av visse reformer er det fortsatt vanskelig for kopterne å få tillatelse til å bygge nye kirker. Kopterne rapporterer om en betydelig grad av diskriminering, men fordi Egypt styres av et autoritært regime er det umulig å fastslå hvor utbredt dette faktisk er. Man kan imidlertid slå fast at voldelige angrep mot kirker, forretninger og hjem har økt siden årtusenskiftet. Etter militærkuppet i 2013 har sikkerhetssituasjonen i Egypt forverret seg, og kopterne har gjentatte ganger blitt rammet av brutale terrorangrep.

Forholdet til arabiske egyptere

Pave Tawadros 2 av den koptisk-ortodokse kirken samtaler med Egypts president Abdel Fattah al-Sisi under åpningen av en koptisk katedral i Egypts planlagte nye administrative hovedstad øst for Kairo.
Av /Reuters/NTB Scanpix.

En side fra et koptisk håndskrift fra 1100-tallet.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Koptere og muslimer har levd sammen i 1400 år, og de har på tross av religiøse forskjeller utviklet mange kulturelle og sosiale fellestrekk. Gruppene deler syn på familiens betydning; på kjønn som komplementære; de har de sammenfallende forestillinger om ære og skam, og på «ryktet» som et kollektivt fenomen. De praktiserer samme normer for dannelse, og tradisjonelt deltar de i mange felles ritualer. Muslimer og kristne, menn og kvinner, har tradisjonelt anvendt samme typer klær og ærbarhetsplagg. Blant koptere har det imidlertid vært vanlig å tatovere et kors på innsiden av håndleddet. Muslimske og koptiske kvinner har dessuten ofte anvendt smykker med ulike religiøse symboler.

På 1970-tallet utviklet muslimske studenter «det nye sløret», noe som ble identifisert som et utelukkende muslimsk symbol som koptiske kvinner ikke ønsket å anvende. Både muslimske og koptiske kvinner tilhørende lavere sosiale lag kler seg på likt vis, inkludert hodeplagg, men blant kvinner som tar høyere utdanning, deltar i lønnsarbeid og/eller tilhører øvre sosiale lag, tydeliggjøres nå religiøs identitet ved at flertallet av muslimske kvinner bærer det nye sløret, og dette bidrar til at koptiske kvinner blir langt mer gjenkjennelige som koptiske enn tidligere.

Koptere og muslimer har delvis ulike ekteskaps- og skilsmisseregler, og dette skaper hyppige konflikter. Koptere søker å praktisere endogami, altså ekteskap innen gruppen. Muslimske kvinner må gifte seg med muslimske menn, men muslimske menn kan inngå ekteskap med koptiske kvinner. Det er far som avgjør barns religiøse identitet, og barn med muslimsk far og koptisk mor blir dermed muslimsk. For kopterne er ikke slike ekteskap mellom koptiske kvinner og muslimske menn ønskelig, men de kan ikke forhindre dette ved annet enn sosiale sanksjoner.

Koptisk familierett er langt mer restriktiv enn islamsk rett når det gjelder skilsmisse. Den katolske kirken aksepterer ingen form for skilsmisse, og den koptisk-ortodokse kirken aksepterer kun skilsmisse ved seksuelt eller religiøst utroskap, det vil si hvis ektefellen konverterer til en annen religion. Restriksjonene på skilsmisse er én av flere årsaker til at noen kristne egyptere velger å konvertere til islam. Slike tilfeller utløser i blant alvorlige konflikter innen en familie og/eller mellom koptere og muslimer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg