Det historiske Nubia utgjør regionen langs hele Midt-Nilen fra Khartoum i Sudan til Aswan i Egypt. Fagdisiplinen som studerer Nubias historie basert på både skriftlige og arkeologiske kilder blir kalt for Nubiologi. Nubiologene deler Nubia inn i tre regioner: Nedre Nubia mellom Den første og og Den andre Nilkatarakten, Øvre Nubia mellom Den andre og Den fjerde Nilkatarakten og Sentral-Sudan fra Den femte Nilkatarakten til Khartoum.

Europeiske og amerikanske egyptologer og arkeologer startet den arkeologiske utforskingen av Nubia på begynnelsen av 1900-tallet. Det er særlig to faktorer som har vært bestemmende for hvilke lokaliteter og områder som har blitt arkeologisk undersøkt: forekomsten av monumenter (festninger og templer) bygget av de gamle egypterne og arkeologiske registreringer og nødutgravninger i forbindelse med demningsbygging. 

Nubias historie er derfor særlig kjent gjennom Nubia-aksjonen, en storstilt internasjonal aksjon i regi av UNESCO som hadde som mål å redde historiske monumenter i forbindelse med byggingen av Den høye Aswandemningen på 1960-tallet.

De eldste spor av mennesker i Nubia er fra mellompaleolitikum.

I det 4. årtusen fvt. var Nedre Nubia befolket av en etniske gruppe kalt A-gruppe-folket av arkeologer. De første kobbergjenstander ble tatt i bruk av A-gruppefolket på midten av 4. årtusen. Nedre Nubia ble utsatt for egyptisk militær og handelsmessig dominans fra ca. 3000 fvt.

Området var nesten helt fraflyttet etter at egyptiske konger fra 1. dynasti hadde sendt flere militærtog dit, og den materielle kulturen fra A-gruppe-folket forsvant.

Rundt 2500 fvt. var det en befolkningsøkning i Nedre Nubia, og arkeologene kaller folket som da bodde der for C-gruppe-folket. C-gruppe-folket handlet med Egypt – særlig under 6. dynasti. Da ble det også etablert tre høvdingedømmer i Nedre Nubia: Wawat, Irtjet og Setju.

Under borgerkrigen i Egypt i løpet av Den første mellomperioden ble C-gruppe-folket brukt som leiesoldater av egyptiske nomarker i Øvre Egypt. Nedre Nubia ble erobret av Egypt rundt 2000 fvt.

Omkring 750 fvt. løsrev et nubisk rike (Kusj) seg, og i det påfølgende hundreår (det 25. dynasti, ca 722-655 fvt.) var størsteparten av Egypt under nubisk kontroll. Etter at Kusj-riket gikk i oppløsning på 300-tallet evt., levde viktige trekk ved nubisk kultur og samfunnsliv videre, særlig i nord.

Nubia ble kristnet på 500-tallet, da det var tre kristne kongedømmer langs Nilen i Nubia: Nobadia i nord, Makuria i midten og Alwa i sør. Kongedømmet Makuria med Dongola som hovedstad var førende helt frem til 1300-tallet.

Nubia og andre deler av det nordlige Sudan ble erobret av Egypt i 1820–22, og på slutten av 1800-tallet ble Nubia delt ved at Nord-Nubia ble lagt inn under Egypt og Sør-Nubia under Sudan.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.