Jupiter av . Falt i det fri (Public domain)

Jupiter

Jupiter
Av .
Komposittbilde av Jupiters røde flekk, tatt av Voyager 1
Av /NASA/JPL/Voyager 1.
Sørlys (aurora) på Jupiter.
Av .
Lisens: fri

Jupiter er den største av planetene i vårt solsystem, og den femte regnet fra Solen. Jupiter er en gassplanet.

Det mest karakteristiske trekket ved Jupiter er den store røde flekken, som først ble observert av Giovanni Cassini i 1666.

Jupiter er den mest lyssterke planeten på himmelen vår etter Venus, med en størrelsesklasse på −2,4 når Jupiter befinner seg i gjennomsnittlig avstand fra Jorden.

Jupiter bruker 11,8 år på å fullføre et baneomløp rundt Solen. Den gjennomsnittlige avstanden fra Solen er rundt fem ganger Jordens avstand.

Planeten roterer rundt sin egen akse i løpet av ti timer, som betyr at Jupiter har det korteste døgnet blant planetene i solsystemet. Jupiter er sterkt flattrykt på grunn av den raske rotasjonshastigheten.

Oppbygning

Jupiters atmosfære, filmet av Voyager 1 på vei mot planeten.
Av /NASA/JPL/Voyager 1.

Oppfatningen av planetens indre bygning har vekslet sterkt. En av de siste modellene er følgende: Atmosfæren består av hydrogen og helium med tilsetning av ammoniakk og metan. Den øvre delen av skylaget er bygd opp av ammoniakkiskrystaller, den nedre del av vann i dråpeform. Temperaturen øker fra cirka minus 140 °C mot toppen av skylaget til varmegrader i bunnen. Temperaturen stiger videre innover. Hydrogenet, som er den helt vesentlige bestanddelen, er der ikke lenger i gassform, men presset sammen til en væske. I cirka 25 000 kilometers dybde får denne væsken noen av metallets egenskaper.

Det er mulig at planeten har en kjerne av tyngre stoffer, men den er i tilfelle også flytende. Jupiter har altså ingen fast overflate. Nær Jupiters kjerne er temperaturen beregnet til 30 000 °C og trykket til 40 millioner atmosfærer.

Utseende

Planeten er skjult av et tykt skylag som viser utpreget struktur, særlig fremtredende er mørke og lyse fargede striper som løper parallelt med ekvator. Disse skyldes strømninger – de lyse er oppstigende og de mørke er nedstigende – frembrakt av den hurtige rotasjonen sammen med varmetransport ut fra planeten. Energien produseres ved at planeten trekker seg sammen. Meget iøynefallende er også lokale skyformasjoner. De fleste er variable, men enkelte er nokså stabile.

Den røde flekken er en cirka 45 000 kilometer lang og cirka 10 000 kilometer bred oval dannelse. Posisjonen er noe foranderlig, og intensiteten er sterkt vekslende. Det har i tidens løp vært gitt flere forklaringer på den røde flekken. Man vet nå at det er et stormsentrum, en svær atmosfærisk virvel.

Litt lenger sør smeltet tre små flekker sammen til en hvit oval flekk (Oval BA) i 2000, halvparten så stor som den røde flekken. Siden november 2005 har denne ovalen antatt en mer rødlig farge. Flere mindre, hvite flekker sees også.

Stråling

I 1955 ble det påvist at Jupiter sender ut radiostråling. Jupiter er den sterkeste kilden etter Solen. Mekanismen er ikke helt klarlagt, men utbruddene henger sammen med at planeten har et sterkt magnetisk felt og er omgitt av to intense strålingsbelter.

Det er observert nordlys rundt Jupiters poler.

Jupiters ring

Da Voyager 1 passerte Jupiter 5. mars 1979, ble det for første gang registrert en tynn ring rundt planeten. Ringen ligger i Jupiters ekvatorplan, innenfor den innerste månen. Ringen består av støv og gass som trolig er kastet av de fire innerste månene.

Måner

Jupiter har 79 kjente måner (per 2018). De fire første – Io, Europa, Ganymedes og Callisto – ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610, men uavhengige oppdagelser ble gjort av den samtidige tyske astronomen Simon Marius, som gav månene navn. Galilei benevnte månene kun med romertall, som også benyttes i dag i tillegg til navnene.

De neste ni månene ble oppdaget mellom 1892 og 1974. Tre av månene, Adrastea, Metis og Thebe, ble funnet av Voyager-sondene i 1979. De siste 63 måneoppdagelsene fram til 2017 er alle gjort fra Jorden. Bare 53 av månene har foreløpig godkjente navn.

  • Les mer om Jupiters måner: måne.

Månene som er oppdaget etter 1979 er trolig asteroider som Jupiter har klart å fange med sin sterke gravitasjon. De er små og irregulære, går i avlange og som oftest retrograde baner (motsatt av Jupiters rotasjon), langt fra Jupiter og med stor helning til planetens ekvatorplan. De åtte innerste månene går i prograde og nesten sirkulære, ekvatoriale baner.

Ved å studere tidspunktene for formørkelser av de fire store månene kunne Ole Rømer i 1676 beregne lysets hastighet. Månene har også vært brukt ved navigasjon og ved astronomiske lengdebestemmelser på Jorden.

Observasjoner

Mye av vår kunnskap om Jupiter stammer fra romsondepasseringer. Jupiter har blitt besøkt av i alt ni romfartøyer, hvorav syv har flydd forbi og to har gått i bane rundt planeten.

Pioneer 10 og 11 passerte Jupiter i 1973 og 1974. Romsondene Voyager 1 og 2 passerte nært inntil Jupiter i 1979 og fotograferte en svært nyansert og dynamisk atmosfære med vindhastigheter opptil 150 meter per sekund. Ulysses fløy forbi i 1992.

Romfartøyet Galileo ankom Jupiter i 1995 og slapp en sonde ned gjennom atmosfæren, en atmosfære som viste seg å være enda mer lik Solens sammensetning enn forventet. Galileo gikk i bane rundt planeten til desember 1997.

Romsonden Cassini passerte Jupiter i 2000. I 2007 fløy New Horizons forbi. I 2016 nådde romsonden Juno fram til Jupiter, som fortsatt er aktiv rundt planeten (oktober 2018). Juno har tatt de mest detaljerte nærbildene av Jupiter noen sinne. Romsonden studerer planetens atmosfære, indre struktur og magnetosfære for å lære mer om Jupiters opprinnelse og utvikling.

Fakta om Jupiter

Fakta
Astronomisk tegn
Gjennomsnittlig avstand fra Solen 778,3 millioner kilometer
Banens eksentrisitet 0,048
Banens ekliptikkhelning 1,30°
Radius (Jorden = 1) 11,21
Masse (Jorden = 1) 317,8
Gjennomsnittlig tetthet 1,33 g/cm3
Gjennomsnittlig overflatetemperatur –150 °C
Siderisk omløpstid 11,862 år
Rotasjonstid 9,925 timer 1)
Aksehelning (oblikvitet) 3,12°
Antall måner 79

1) Noe kortere ved ekvator

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg