Galileo - amerikansk romsonde

Illustrasjon av Galileo mens den flyr forbi Jupiters vulkanske måne Io.
Av .
Lisens: NASA-lisens

Illustrasjon av instrumentkapselen som ble frakoblet fra Galileo i 1995 og som foretok målinger i Jupiter-atmosfæren.

Av /NTB Scanpix ※.

Galileo var en amerikansk romsonde som gikk i bane rundt Jupiter i nesten åtte år for å studere planeten, dens måner og magnetfelt. Dette var første gang en romsonde gikk i bane rundt en av de ytre planetene i solsystemet.

Faktaboks

uttale:
galilˈeo

Ferden

Galileo ble fraktet ut i verdensrommet med romfergen Atlantis 18. oktober 1989. Romsonden benyttet gravitasjonshjelpmetoden for å bygge opp tilstrekkelig hastighet for reisen ut til Jupiter, og var derfor én gang rundt Venus i februar 1990 og to ganger rundt Jorden i desember 1990 og desember 1992.

1. oktober 1991, før annen gangs retur til Jorden, passerte sonden den lille asteroiden Gaspra. 1. august 1993 fulgte en forbiflygning av asteroiden Ida med måne. Dette var første gang en måne ble observert rundt en asteroide. Galileo tok bilder av begge asteroidene, men det tok lang tid å få bildene overført til Jorden. Årsaken var at Galileos store, direktive kommunikasjonsantenne med en diameter på 4,8 meter ikke foldet seg skikkelig ut. Utallige forsøk på å rette feilen mislyktes, og sonden måtte derfor ty til en rundtstrålende antenne som ga langt mindre signalstyrke. For at innholdet skulle oppfattes, måtte det medføre en vesentlig langsommere datastrøm.

13. juli 1995 ble en 339 kg instrumentkapsel frakoblet fra Galileo for å foreta en separat utforskning av atmosfæren til Jupiter. Dette var første gang en kapsel ble sendt ned i atmosfæren til en av de ytre planetene i solsystemet. Både instrumentkapselen og selve sonden kom frem til målet 7. desember 1995, og kapselen møtte hydrogen/helium-atmosfæren i en vinkel på litt over 8 grader og en hastighet på hele 170 000 kilometer i timen. Bremsebelastningen var kolossal, men kapselens sju instrumenter klarte i 51,6 minutter å sende data tilbake til Jorden via Galileo.

Vitenskap

Det opprinnelige vitenskapelige programmet til Galileo ble fullført i desember 1997. Programmet ble forlenget fordi man blant annet ønsket å studere månen Io på grunn av dens aktive vulkaner, og ismånen Europa hvor det trolig finnes vann under isoverflaten og muligheter for enkle livsformer. Io ble passert 22. februar 2000 i en avstand av kun 199 kilometer, og månen Ganymedes i mai 2000. I september samme år ble Galileo, i samarbeid med romsonden Cassini som var på vei til Saturn, benyttet til å studere Jupiters magnetfelt.

Data fra Galileo gjorde det mulig å anslå at det sannsynligvis finnes hav under overflaten på ismånen Europa, og muligens også på månene Ganymedes og Callisto. Galileo målte at Ganymedes har et magnetfelt. Det var første gang dette var observert rundt en måne. Galileo så også at de aktive vulkanene på månen Io stadig transformerer overflaten på månen.

Galileo kartla for første gang strukturen til magnetfeltet til Jupiter. Romsonden observerte dessuten at Jupiters ringer består av støv som virvles opp av meteoroider som krasjer inn i Jupiters fire innerste måner.

I 1993 observerte Galileo kometen Shoemaker-Levy 9 da den kolliderte med Jupiter. Dette er det eneste kjente tilfellet av at en komet har kollidert med en planet.

Galileo var aktiv fram til 21. september 2003. Da ble Galileo tilintetgjort i Jupiters atmosfære.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg