gassplanet – Store norske leksikon

En gassplanet er en planet som består hovedsakelig av gass og som derfor ikke har en fast overflate. Det skilles mellom gasskjemper, som består mest av hydrogen og helium, og iskjemper, som består i stor grad av vann, ammoniakk og metan samt mindre mengder hydrogen og helium. Gassplaneter er mye større i masse og diameter enn steinplanetene.

I solsystemet regnes Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun som gassplaneter. Jupiter og Saturn er gasskjemper, mens Uranus og Neptun er iskjemper. Alle planetene er omgitt av magnetfelt. De har også alle ringer rundt seg, hvor Saturn er det mest fremtredende tilfellet. Saturns ringer består av klumper av vannis med utstrekning fra noen millimeter til mange titalls meter, mens de andre gassplanetenes ringer består av mindre ispartikler og støv og er vanskelige å se. Gassplanetene har, i motsetning til steinplanetene, mange måner; Jupiter har 79, Saturn har 82, Uranus har 27 og Neptun har 14. Flere av månene er aktuelle steder å lete etter utenomjordisk liv.

Dannelse

Planeter blir dannet i den protoplanetariske skiven som omgir en ung stjerne. Skiven består til å begynne med av gass og svært små partikler. Partiklene klumper seg sammen ved hjelp av gravitasjonskraften og kollisjoner med hverandre, og danner til slutt planeter.

Det finnes ulike hypoteser for hvordan noen av disse planetene er blitt til gassplaneter. Den ledende hypotesen går ut på at alle planeter starter som steinplaneter, men at noen vokser seg massive nok til at de klarer å trekke til seg store mengder gass fra sine omgivelser i den protoplanetariske skiven. Det er også kjennetegnende at gassplanetene i solsystemet er dannet i relativt stor avstand fra Sola. Langt vekk fra Sola vil solvinden være svakere, noe som gjør det lettere for planetene å holde på gass. I tillegg til den lavere temperaturen gjøre at en del kjemiske forbindelser som er i gassform lenger inn i solsystemet vil kunne kondensere.

Oppbygning

Vår kjennskap til gassplanetenes oppbygning er basert på modellberegninger på grunnlag av målinger av atmosfærens sammensetning og planetens størrelse, form, rotasjon, masse, magnetfelt og gravitasjonsfelt.

Det er mye usikkerhet rundt den indre strukturen til gassplaneter, men de har trolig ofte en indre kjerne av stein og metall. Utenfor kjernen består gasskjempene av lag av fast eller flytende hydrogen og helium med metalliske egenskaper, og videre et gasslag av hydrogen og helium. Iskjempene har derimot trolig mindre steinkjerner omgitt av lag av vann, ammoniakk og metan, og et gasslag av hydrogen, helium og metan.

Gassplaneter rundt andre stjerner

Det er også funnet gassplaneter rundt andre stjerner. Gassplaneter er den planettypen som er lettest å oppdage over store avstander på grunn av deres størrelse og masse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Solsystemet

Kaare Aksnes

Professor emeritus i astronomi, Universitetet i Oslo