årstider, de fire perioder av året: vår, sommer, høst og vinter ved høyere breddegrader. I tropene har man derimot regntid og tørrere perioder inne i mellom. Hver av dem er karakterisert ved dagens lengde, bestemte værforhold m.m., som skyldes at Jordens ekvatorplan danner en vinkel med ekliptikkens plan. De forskjellige steder på Jorden får dermed gjennom året en varierende stilling i forhold til Solen.

De fire årstider er astronomisk bestemt ved tidspunktene for jevndøgn og solverv, og pga. Solens varierende hastighet i årets løp har de forskjellig lengde. Våren regnes fra vårjevndøgn til sommersolverv (92,8 døgn), sommeren fra sommersolverv til høstjevndøgn (93,6 døgn), høsten fra høstjevndøgn til vintersolverv (89,8 døgn) og vinteren fra vintersolverv til vårjevndøgn (89,0 døgn). Dette gjelder den nordlige halvkule; på den sørlige er forholdene motsatt, der er det vinter når vi har sommer osv. Årstidenes lengder avhenger av den gjensidige beliggenhet av jevndøgnslinjen og Jordens apsidelinje, og fordi denne langsomt forandrer seg, er de underkastet sekulære variasjoner: Sommer og høst tiltar nå i lengde, mens vinter og vår avtar. Om 2000 år vil vår og høst være like lange (91,29 døgn), sommeren vil ha sin største lengde (93,94 døgn), og vinteren sin minste (88,72 døgn).

Kalendarisk omfatter våren mars–mai, sommeren juni–august, høsten september–november og vinteren desember–februar. For den sørlige halvkule må sommer byttes med vinter, vår med høst osv. Sommerhalvåret omfatter vår og sommer, vinterhalvåret høst og vinter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.