Neptun

Neptun fotografert fra Voyager 2,16 millioner kilometer fra planeten.
Neptun
NASA.
Lisens: fri
Neptun er den ytterste planeten i solsystemet. Avstands- og størrelsesforholdene i figuren er ikke korrekte.
Neptuns plassering i solsystemet
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Skyer på Neptun fotografert av Voyager 2 i 1996.
Av .
Lisens: NASA-lisens

Neptun er den åttende og ytterste av planetene i solsystemet, og den fjerde største. Den er i likhet med Jupiter, Saturn og Uranus en gassplanet, nærmere bestemt en iskjempe.

Faktaboks

uttale:
nˈeptun
etymologi:
latin Neptunus

Neptun er den eneste planeten i solsystemet som ikke er synlig med det blotte øyet, men synes i teleskop som en liten, blå skive. Den ble oppdaget i 1846.

Neptun har et svakt ringsystem og 14 kjente måner, hvor Triton er den største.

Bane og rotasjon

Neptun bruker 165 år på å fullføre et baneomløp rundt Sola. Neptuns gjennomsnittlige avstand fra Sola er 4,5 milliarder kilometer, som er 30 ganger Jordas avstand.

Noen ganger befinner Neptun seg lenger ut i solsystemet enn dvergplaneten Pluto, som vanligvis er lenger ut. Det skyldes at Pluto går i en meget langstrakt bane, og denne banen krysser dermed Neptuns bane. Dette skjer hvert 248. jordår og Pluto befinner seg da innenfor Neptuns bane i 20 år om gangen. Sist dette skjedde var i årene 1979–1999.

Neptun roterer rundt sin egen akse i løpet av 19,2 timer, ikke ulikt lengden på et døgn på Jorda (23 timer og 56 minutter).

Neptuns rotasjonsakse har en helning på 28 grader i forhold til planetens baneplan. Dette er nesten identisk med Jorda, som har en aksehelning på 23,4 grader. Dette gjør at Neptun har årstidsvariasjoner på samme måte som Jorda.

Oppbygning

Neptun har en omkrets rundt ekvator på 154 704 kilometer, nesten fire ganger større enn Jorda. Neptun har en masse som er 17 ganger Jordas masse.

Vår begrensede kjennskap til Neptuns indre er basert på beregninger på grunnlag av målinger av atmosfærens sammensetning og planetens størrelse, form, rotasjon, masse og gravitasjonsfelt. Neptun antas å ha en liten kjerne av silikater omgitt av en blanding av silikater og vannis, og hydrogen og helium lengst ute.

Neptun har ingen fast overflate fordi den består av gasser og væsker. Det er derfor ikke et tydelig skille mellom planeten og atmosfæren. For gassplanetene har man definert at bunnen av atmosfæren er der hvor det atmosfæriske trykket er 100 kilopascal (1 bar), som omtrent tilsvarer lufttrykket ved jordoverflaten.

Den gjennomsnittlig temperaturen på Neptuns overflate er cirka –130 grader celsius.

Atmosfære og magnetfelt

Neptuns atmosfære består hovedsakelig av hydrogen og helium, samt litt metan, som er årsaken til planetens karakteristiske, dype blåfarge.

Romsonden Voyager 2 avbildet i 1989 en stor, svart flekk, kalt Den store mørke flekken, som er en merkelig parallell til Jupiters store røde flekk, både når det gjelder størrelsen i forhold til planeten og lokaliseringen på den sørlige halvkule. Flekken, som var en enorm storm, større enn Jorda i utstrekning, har forsvunnet siden den ble oppdaget. I ettertid har nye flekker dukket opp andre steder på planeten.

Det er også observert flere mindre, lyse flekker som beveger seg med relative hastigheter på opptil 500 meter per sekund, og en båndstruktur som ligner de vi finner på Jupiter og Saturn.

Neptun har de kraftigste vindene i solsystemet, som kan bevege seg opp mot 2000 kilometer i timen (mot Jordas 400 kilometer i timen).

Det er observert et magnetfelt rundt Neptun som er 27 ganger sterkere enn Jordas magnetfelt. Vinkelen mellom den magnetiske aksen og rotasjonsaksen er, i motsetning til hos de andre planetene (med unntak av Uranus), meget stor med en vinkel på nesten 60 grader.

Måner og ringer

Sammenligning av størrelsene på Neptuns sju innerste måner.
Mark Showalter/SETI Institute/NASA.
Lisens: CC BY SA 4.0
Triton med aktive geysirer (de mørke skyggene) av nitrogen på den sydlige halvkule og frossen nitrogen på den nordlige halvkule. En ekstremt lang årstidssyklus på flere hundre år skaper store kontraster mellom «sommer» og «vinter».
JPL/NASA-Caltech.

Neptuns ringer fotografert fra Voyager 2 den 26. august 1989, 280 000 kilometer fra planeten.

Neptuns ringer
NASA/JPL.
Lisens: fri

Neptun har 14 kjente måner, hvor Triton er den største. Triton er den eneste store månen i solsystemet som beveger seg i motsatt retning av sin planets rotasjon (retrograd bevegelse). Triton ser ut til å ha et frossent, øde landskap på den nordlige halvkule og aktive geysirer i sydpolområdet.

Neptun er omgitt av minst fem lyssvake ringer, som alle har fått navn etter astronomer som bidro med viktig arbeid om planeten: Galle, Leverrier, Lassell, Arago og Adams. Man tror at ringene er relativt unge og kortlevde. Den ytterste ringen inneholder tre fortettede ringbuer, som faktisk var påvist av bakketeleskoper ved at ringene okkulterte bakenforliggende stjerner.

Dannelse og tidlig historie

Neptun ble, i likhet med de andre planetene i solsystemet, dannet for rundt 4,5 milliarder år siden, like etter at Sola hadde blitt dannet.

Observasjoner og utforskning

Galileo Galilei observerte Neptun med teleskop i 1612 og 1613, men trodde det var en stjerne. Neptun ble gjenoppdaget 23. september 1846 av Johann Gottfried Galle etter anvisning av Urbain Le Verrier. Le Verrier hadde beregnet Neptuns beliggenhet på grunnlag av uregelmessigheter i Uranus' bevegelse, som måtte skyldes gravitasjonskraften fra en hittil ukjent planet. Dette var første gang en planet ble oppdaget på grunnlag av matematiske beregninger. En uavhengig beregning ble gjort av John Couch Adams.

Neptuns største måne, Triton, ble oppdaget bare 17 dager etter at planeten selv ble oppdaget, av William Lassell. Seks av månene ble oppdaget av Voyager 2. Av de sist oppdagede månene, som er veldig små, ble fem funnet i 2002 og 2003 ved hjelp av teleskoper i Chile og på Mauna KeaHawaii. Nordmannen Tommy Grav var medoppdager av disse månene. Den 14. månen ble oppdaget med Hubble-romteleskopet i 2013.

Fra Jorda har Neptun en maksimal størrelsesklasse på 7,8, og det er den eneste planeten som ikke er synlig med det blotte øyet. Den synes i teleskop som en liten, blå skive. Planetskiven som fremtrer når man ser på Neptun i teleskop, er en avbildning av det øverste atmosfærelaget.

Neptun blir i dag iblant observert av Hubble-romteleskopet, som går i bane rundt Jorda, og ulike bakketeleskoper.

Romsonder til Neptun

Vår kunnskap om Neptun skyldes i stor grad observasjoner gjort av romsonden Voyager 2, som fløy nær opptil planeten i 1989. Voyager 2 er det eneste romfartøyet som har besøkt Neptun.

Muligheter for liv på Neptun

Neptun anses for å være ubeboelig for liv slik vi kjenner det. Temperaturen og trykket på planeten er sannsynligvis for ekstremt for at livsformer kan eksistere der.

Navn

Neptun er oppkalt etter den romerske havguden Neptun. Månene til planeten er oppkalt etter andre havguder og nymfer fra gresk mytologi.

Det astronomiske tegnet for Neptun er ♆.

Fakta om Neptun

Størrelse Verdi
Gjennomsnittlig avstand fra Sola 4497 millioner kilometer
Banens eksentrisitet 0,0097
Banens helning i forhold til ekliptikken 1,74 grader
Radius ved ekvator (Jorda = 1) 3,88
Masse (Jorda = 1) 17,2
Tyngdeakselerasjon på overflaten* 11,15 m/s2
Gjennomsnittlig tetthet 1,76 gram per kubikkcentimeter
Gjennomsnittlig overflatetemperatur cirka –130 grader celsius
Siderisk omløpstid 164,79 år
Rotasjonstid (overflaten) 19,2 timer
Rotasjonstid (kjernen) 16,11 timer
Aksehelning 29,6 grader
Måner 14

* For gassplanetene er «overflaten» der hvor atmosfæren begynner, som er definert til å være der hvor det atmosfæriske trykket er 100 kilopascal (1 bar).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg