planeter

Planeter, ikke selvlysende, store, ofte faste himmellegemer som beveger seg i lukkede baner omkring en stjerne .

Et himmellegeme i vårt eget solsystem defineres som en planet hvis det oppfyller alle følgende kriterier: Det går i bane rundt Solen, det har tilstrekkelig masse til at gravitasjonen i legemet dominerer over andre krefter og gir det en tilnærmet rund form, og det har gjennom sin masse «rensket» nabolaget rundt banen sin. Etter denne definisjonen, vedtatt i 2006 av Den internasjonale astronomiske union er ikke lenger Pluto å regne som en planet, men som en dvergplanet.

Solen har 8 planeter (jfr. tabell), de inndeles i indre (Merkur, Venus, Jorden, Mars) og ytre (Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun). De to innerste planeter kalles også nedre planeter, de fem som beveger seg utenfor jordbanen, øvre planeter.

Omkring Solen kretser også et stort antall mindre himmellegemer (se asteroider, komet).

Planeter rundt andre stjerner (se ekstrasolar planet). I 1992 ble det innledet et prosjekt som har til mål å finne planeter rundt andre stjerner. Ved nøyaktig å måle en stjernes radialhastighet kan man bestemme om den påvirkes av en planet. Noen få planeter som okkulteres av moderstjernene er også påvist fotometrisk, og noen er oppdaget gjennom såkalt mikrolinsing når planetene passerer foran bakenforliggende stjerner. Medio 2014 var det påvist mer enn 1800 planeter. De er observert bl.a. fra European Southern Observatory, La Silla, Chile og ved Keck 1-teleskopet på Hawaii. Avstanden fra Jorden til de nyoppdagede planetene er opptil 192 lysår (59 parsec).

For angivelse av Perihel og Aphel er Jordens middelavstand til Solen brukt som enhet. Dette tilsvarer 149,6 millioner kilometer. Banenes helning er mot ekliptikken.