Planeter. Tegningen viser planetenes størrelse i forhold til Solen (markert med gult og oransje). Pluto er etter 2006 å regne som en dvergplanet.
Planeter er ikke-selvlysende, store, ofte faste himmellegemer som beveger seg i lukkede baner omkring en stjerne.
Et himmellegeme i vårt eget solsystem defineres som en planet hvis det oppfyller alle følgende tre kriterier:
Etter denne definisjonen, vedtatt i 2006 av Den internasjonale astronomiske union (IAU) er ikke lenger Pluto å regne som en planet, men en dvergplanet.
Solen har åtte planeter. De inndeles i indre planeter (Merkur, Venus, Jorden, Mars) og ytre planeter (Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun). De to innerste planetene kalles også nedre planeter, de fem som beveger seg utenfor jordbanen, øvre planeter.
Planeter rundt andre stjerner kalles ekstrasolare planeter, eller eksoplaneter.
Planeter dannes i en protoplanetarisk skive som omgir stjernen tidlig i stjernens liv.
Hittil har man ment at dannelsen av store gassplaneter er en svært langvarig prosess. Kjernen dannes i løpet av en periode på rundt én million år og deretter går det ytterligere 1–10 millioner år med til å samle gass rundt kjernen.
Nyere datasimuleringer viser imidlertid at slike planeter muligens kan ha blitt dannet i løpet av kun noen få hundre år. Den protoplanetariske skiven brytes ned meget raskt etter å ha rotert få ganger rundt den nyfødte stjernen. Disse fragmentene klumper seg raskt sammen og trekker til seg gass. En gassplanet mange ganger større enn Jorden kan dermed dannes over et tidsrom som astronomisk sett er uhyre kort.
| Planet | Perihel | Aphel | Omløpstid (år) | Banens helning (grader) | Antall måner |
|---|---|---|---|---|---|
| Merkur | 0,31 | 0,47 | 0,24 | 7,0 | 0 |
| Venus | 0,72 | 0,73 | 0,62 | 3,4 | 0 |
| Jorden | 0,98 | 1,02 | 1 | 0 | 1 |
| Mars | 1,38 | 1,67 | 1,88 | 1,85 | 2 |
| Jupiter | 4,95 | 5,46 | 11,86 | 1,31 | 67 |
| Saturn | 9,02 | 10,05 | 29,42 | 2,48 | 61 |
| Uranus | 18,29 | 20,1 | 83,75 | 0,77 | 27 |
| Neptun | 29,81 | 30,33 | 163,72 | 1,77 | 13 |
| Planet | Ekvator diameter (km) | Masse (Jorden=1) | Densitet (g/cm3) | Tyngdens akselerasjon (m/s2) |
| Merkur | 4 879 | 0,055 | 5,43 | 3,70 |
| Venus | 12 104 | 0,815 | 5,24 | 8,87 |
| Jorden | 12 756 | 1 | 5,51 | 9,80 |
| Mars | 6 792 | 0,107 | 3,93 | 3,71 |
| Jupiter | 142 984 | 317,8 | 1,33 | 24,8 |
| Saturn | 120 536 | 95,1 | 0,69 | 10,4 |
| Uranus | 51 118 | 14,6 | 1,27 | 8,9 |
| Neptun | 49 528 | 17,2 | 1,64 | 11,1 |
For angivelse av perihel og aphel er Jordens middelavstand til Solen brukt som enhet. Dette tilsvarer 149,6 millioner kilometer. Banenes helning er mot ekliptikken.
Planetene har ulikt antall måner.
|
Banens store halvakse (1000 km) |
Periode (døgn) |
Midlere diameter (km) |
|
| Månen |
384 |
27,32 |
3475 |
|
Banens store halvakse (1000 km) |
Periode (døgn) |
Midlere diameter (km) |
|
| Larissa | 73,5 | 0,55 | 194 |
| Proteus | 117,6 | 1,12 (R) | 420 |
| Triton | 354,8 | 5,88 (R) | 2707 |
| Nereid | 5513 | 360 | 340 |
Alle måner med diameter over 200 kilometer er tatt med. Tallet i parentes angir antall kjente måner (2009) for hver planet, men nyoppdagelser av måner skjer nå relativt ofte.
Planetenes plassering i sine baner sett fra Solen og utover, med fortegnede avstander og størrelsesforhold. Pluto er etter 2006 å regne som en dvergplanet.
Store norske leksikon
Kommentarer (2)
skrev Sebastian Johnsen
svarte Kaare Aksnes
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.