planeter

Planeter er ikke selvlysende, store, ofte faste himmellegemer som beveger seg i lukkede baner omkring en stjerne.

Et himmellegeme i vårt eget solsystem defineres som en planet hvis det oppfyller alle følgende tre kriterier:

1. Det går i bane rundt Solen.
2. Det har tilstrekkelig masse til at gravitasjonen i legemet dominerer over andre krefter og gir det en tilnærmet rund form.
3. Det har gjennom sin masse «rensket» nabolaget rundt banen sin for andre himmellegemer.

Etter denne definisjonen, vedtatt i 2006 av Den internasjonale astronomiske union er ikke lenger Pluto å regne som en planet, men som en dvergplanet.

• Se hovedartikkel: dvergplaneter

Solen har 8 planeter. De inndeles i indre planeter (Merkur, Venus, Jorden, Mars) og ytre planeter (Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun). De to innerste planeter kalles også nedre planeter, de fem som beveger seg utenfor jordbanen, øvre planeter.

Planeter rundt andre stjerner kalles ekstrasolare planeter, eller eksoplaneter. I 1992 ble det innledet et prosjekt som har som mål å finne planeter rundt andre stjerner. Ved nøyaktig å måle en stjernes radialhastighet kan man bestemme om den påvirkes av en planet. Noen få planeter som okkulteres av moderstjernene er også påvist fotometrisk, og noen er oppdaget gjennom såkalt mikrolinsing når planetene passerer foran bakenforliggende stjerner.

Det er påvist mer enn 3000 eksoplaneter (2017). De er observert blant annet fra European Southern Observatory, La Silla, Chile og ved Keck 1-teleskopet på Hawaii. Avstanden fra Jorden til de nyoppdagede planetene er opptil 192 lysår (59 parsec).

For angivelse av Perihel og Aphel er Jordens middelavstand til Solen brukt som enhet. Dette tilsvarer 149,6 millioner kilometer. Banenes helning er mot ekliptikken.

Planetene har ulikt antall måner.

• Se komplett liste i artikkelen: måne

• stjerne
• solsystemet
• ekstrasolar planet

• Josworth: Avstanden mellom planetene i rett skala