Planeter er ikke selvlysende, store, ofte faste himmellegemer som beveger seg i lukkede baner omkring en stjerne.
Illustrasjon av planetene i riktig størrelsesforhold. Avstandene mellom planetene er ikke representativ.
planetene i solsystemet av Martin Kornmesser/IAU.
Planeter. Tegningen viser planetenes størrelse i forhold til Solen (markert med gult og oransje). Pluto er etter 2006 å regne som en dvergplanet.
Planeter av Lidman Productions/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Planeter i solsystemet
Et himmellegeme i vårt eget solsystem defineres som en planet hvis det oppfyller alle følgende tre kriterier:
- Det går i bane rundt Solen.
- Det har tilstrekkelig masse til at gravitasjonen i legemet dominerer over andre krefter og gir det en tilnærmet rund form.
- Det har gjennom sin masse «rensket» nabolaget rundt banen sin for andre himmellegemer.
Etter denne definisjonen, vedtatt i 2006 av Den internasjonale astronomiske union er ikke lenger Pluto å regne som en planet, men som en dvergplanet.
- Se hovedartikkel: dvergplaneter
Solen har 8 planeter. De inndeles i indre planeter (Merkur, Venus, Jorden, Mars) og ytre planeter (Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun). De to innerste planeter kalles også nedre planeter, de fem som beveger seg utenfor jordbanen, øvre planeter.
Planeter rundt andre stjerner
Planeter rundt andre stjerner kalles ekstrasolare planeter, eller eksoplaneter.
- Se hovedartikkel: ekstrasolare planeter
Dannelse
Planeter dannes i en protoplanetarisk skive som omgir stjernen tidlig i stjernens liv.
Hittil har man ment at dannelsen av store gassplaneter er en svært langvarig prosess. Kjernen dannes i løpet av en periode på ca. en million år og deretter går det ytterligere 1–10 millioner år med til å samle gass rundt kjernen.
Nyere datasimuleringer viser imidlertid at slike planeter muligens kan ha blitt dannet i løpet av kun noen få hundre år. Den protoplanetariske skiven brytes ned meget raskt etter å ha rotert få ganger rundt den nyfødte stjernen. Disse fragmentene klumper seg raskt sammen og trekker til seg gass. En gassplanet mange ganger større enn Jorden kan dermed dannes over et tidsrom, som astronomisk sett, er uhyre kort.
Planeter
| Planet | Perihel | Aphel | Omløps- tid (år) | Banens helning (grader) | Antall måner |
|---|---|---|---|---|---|
| Merkur | 0,31 | 0,47 | 0,24 | 7,0 | 0 |
| Venus | 0,72 | 0,73 | 0,62 | 3,4 | 0 |
| Jorden | 0,98 | 1,02 | 1 | 0 | 1 |
| Mars | 1,38 | 1,67 | 1,88 | 1,85 | 2 |
| Jupiter | 4,95 | 5,46 | 11,86 | 1,31 | 67 |
| Saturn | 9,02 | 10,05 | 29,42 | 2,48 | 61 |
| Uranus | 18,29 | 20,1 | 83,75 | 0,77 | 27 |
| Neptun | 29,81 | 30,33 | 163,72 | 1,77 | 13 |
| Planet | Ekvator diameter (km) | Masse (Jorden=1) | Densitet (g/cm 3) | Tyngdens akselerasjon (m/s 2) |
| Merkur | 4 879 | 0,055 | 5,43 | 3,70 |
| Venus | 12 104 | 0,815 | 5,24 | 8,87 |
| Jorden | 12 756 | 1 | 5,51 | 9,80 |
| Mars | 6 792 | 0,107 | 3,93 | 3,71 |
| Jupiter | 142 984 | 317,8 | 1,33 | 24,8 |
| Saturn | 120 536 | 95,1 | 0,69 | 10,4 |
| Uranus | 51 118 | 14,6 | 1,27 | 8,9 |
| Neptun | 49 528 | 17,2 | 1,64 | 11,1 |
For angivelse av Perihel og Aphel er Jordens middelavstand til Solen brukt som enhet. Dette tilsvarer 149,6 millioner kilometer. Banenes helning er mot ekliptikken.
Et utvalg av planetenes måner
Planetene har ulikt antall måner.
- Se komplett liste i artikkelen: måne
Jorden (1)
|
Banens store halvakse (1000 km) |
Periode (døgn) |
Midlere diameter (km) |
|
| Månen |
384 |
27,32 |
3475 |
Mars (2)
Jupiter (63)
Saturn (61)
Uranus (27)
Neptun (13)
|
Banens store halvakse (1000 km) |
Periode (døgn) |
Midlere diameter (km) |
|
| Larissa | 73,5 | 0,55 | 194 |
| Proteus | 117,6 | 1,12(R) | 420 |
| Triton | 354,8 | 5,88(R) | 2707 |
| Nereid | 5513 | 360 | 340 |
Alle måner med diameter over 200 km er med. Tallet i parentes angir antall kjente måner (2009) for hver planet, men nyoppdagelser av måner skjer nå relativt ofte.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Bilde 1.
Planetenes plassering i sine baner sett fra Solen og utover, med fortegnede avstander og størrelsesforhold. Pluto er etter 2006 å regne som en dvergplanet.
Kommentarer
5. april 2016 skrev Sebastian Johnsen
Hva med "Planet X"/"Planet 9"? Kommer den til å bli lagt til, eller må "dere"vente til det er bevist at den fins?
30. april 2016 svarte Kaare Aksnes
Eksistensen av Planet X er kun postulert som en mulig forklaring på en spesiell orientering av banene til småplaneter i Kuipebeltet. Jeg mener vi trenger mer håndfaste bevis eller indisier før den fortjener et oppslag i snl.
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.