planeter

Planeter. Tegningen viser planetenes størrelse i forhold til Solen (markert med gult og oransje). Pluto er etter 2006 å regne som en dvergplanet.

Planeter av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Planeter er ikke-selvlysende, store, ofte faste himmellegemer som beveger seg i lukkede baner omkring en stjerne.

Faktaboks

Uttale
planˈeter
Etymologi
av gresk ‘omkringflakkende’
Illustrasjon av planetene i riktig størrelsesforhold. Avstandene mellom planetene er ikke representativ.
planetene i solsystemet av /IAU. CC BY 3.0

Planeter i solsystemet

Oversiktsbilder av (øverst fra venstre): Merkur, Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun, Pluto Kreditt:NASA/JPL. CC BY 2.0

Et himmellegeme i vårt eget solsystem defineres som en planet hvis det oppfyller alle følgende tre kriterier:

  1. Det går i bane rundt Solen.
  2. Det har tilstrekkelig masse til at gravitasjonen i legemet dominerer over andre krefter og gir det en tilnærmet rund form.
  3. Det har gjennom sin masse «rensket» nabolaget rundt banen sin for andre himmellegemer.

Etter denne definisjonen, vedtatt i 2006 av Den internasjonale astronomiske union er ikke lenger Pluto å regne som en planet, men som en dvergplanet.

Solen har 8 planeter. De inndeles i indre planeter (Merkur, Venus, Jorden, Mars) og ytre planeter (Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun). De to innerste planeter kalles også nedre planeter, de fem som beveger seg utenfor jordbanen, øvre planeter.

Planeter rundt andre stjerner

Protoplanetarisk skive rundt stjernen HL Tauri Kreditt:eso.org. Brukerspesifisert

Planeter rundt andre stjerner kalles ekstrasolare planeter, eller eksoplaneter.

Dannelse

Planeter dannes i en protoplanetarisk skive som omgir stjernen tidlig i stjernens liv.

Hittil har man ment at dannelsen av store gassplaneter er en svært langvarig prosess. Kjernen dannes i løpet av en periode på ca. en million år og deretter går det ytterligere 1–10 millioner år med til å samle gass rundt kjernen.

Nyere datasimuleringer viser imidlertid at slike planeter muligens kan ha blitt dannet i løpet av kun noen få hundre år. Den protoplanetariske skiven brytes ned meget raskt etter å ha rotert få ganger rundt den nyfødte stjernen. Disse fragmentene klumper seg raskt sammen og trekker til seg gass. En gassplanet mange ganger større enn Jorden kan dermed dannes over et tidsrom, som astronomisk sett, er uhyre kort.

Planeter

Planet Perihel Aphel Omløps- tid (år) Banens helning (grader) Antall måner
Merkur 0,31 0,47 0,24 7,0 0
Venus 0,72 0,73 0,62 3,4 0
Jorden 0,98 1,02 1 0 1
Mars 1,38 1,67 1,88 1,85 2
Jupiter 4,95 5,46 11,86 1,31 67
Saturn 9,02 10,05 29,42 2,48 61
Uranus 18,29 20,1 83,75 0,77 27
Neptun 29,81 30,33 163,72 1,77 13
Planet Ekvator diameter (km) Masse (Jorden=1) Densitet (g/cm 3) Tyngdens akselerasjon (m/s 2)
Merkur 4 879 0,055 5,43 3,70
Venus 12 104 0,815 5,24 8,87
Jorden 12 756 1 5,51 9,80
Mars 6 792 0,107 3,93 3,71
Jupiter 142 984 317,8 1,33 24,8
Saturn 120 536 95,1 0,69 10,4
Uranus 51 118 14,6 1,27 8,9
Neptun 49 528 17,2 1,64 11,1

For angivelse av Perihel og Aphel er Jordens middelavstand til Solen brukt som enhet. Dette tilsvarer 149,6 millioner kilometer. Banenes helning er mot ekliptikken.

Et utvalg av planetenes måner

Planetene har ulikt antall måner.

  • Se komplett liste i artikkelen: måne
Et utvalg planeter og måner i samme skala av . Falt i det fri (Public domain)

Jorden (1)

Banens store halvakse (1000 km)

Periode (døgn)

Midlere diameter (km)

Månen

384

27,32

3475

Mars (2)

Banens store halvakse (1000 km)

Periode (døgn)

Midlere diameter (km)

Phobos

9,4

0,32

22

Deimos

23,5

1,26

12

Jupiter (79)

Banens store halvakse (1000 km)

Periode (døgn)

Midlere diameter (km)

Amalthea 181 0,5 167
Io 422 1,77 3643
Europa 671 3,55 3122
Ganymedes 1070 7,16 5262
Callisto 1883 16,69 4821

Saturn (62)

Banens store halvakse (1000 km)

Periode (døgn)

Midlere diameter (km)

Mimas 186 0,94 397
Enceladus 238 1,37 499
Tethys 295 1,89 1060
Dione 377 2,74 1118
Rhea 527 4,52 1528
Titan 1222 15,95 5150
Hyperion 1464 21,28 266
Iapetus 3561 79,33 1436
Phoebe 12 950 548(R) 220

Uranus (27)

Banens store halvakse (1000 km)

Periode (døgn)

Midlere diameter (km)

Miranda 129 1,41 472
Ariel 191 2,52 1158
Umbriel 266 4,14 1169
Titania 436 8,71 1578
Oberon 583 13,46 1523

Neptun (14)

Banens store halvakse (1000 km)

Periode (døgn)

Midlere diameter (km)

Larissa 73,5 0,55 194
Proteus 117,6 1,12(R) 420
Triton 354,8 5,88(R) 2707
Nereid 5513 360 340

Alle måner med diameter over 200 km er med. Tallet i parentes angir antall kjente måner (2009) for hver planet, men nyoppdagelser av måner skjer nå relativt ofte.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Sebastian Johnsen

Hva med "Planet X"/"Planet 9"? Kommer den til å bli lagt til, eller må "dere"vente til det er bevist at den fins?

svarte Kaare Aksnes

Eksistensen av Planet X er kun postulert som en mulig forklaring på en spesiell orientering av banene til småplaneter i Kuipebeltet. Jeg mener vi trenger mer håndfaste bevis eller indisier før den fortjener et oppslag i snl.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg