Tidevannskraft, forskjell i gravitasjonskraft ved to nærliggene punkter i et gravitasjonsfelt. Tidevannskraften på jordoverflaten er forskjellen mellom gravitasjonskraften ved Jordens sentrum og gravitasjonskraften på jordoverflaten. Tidevannskreftene fra Solen og Månen forårsaker flo og fjære. Månen har omtrent dobbelt så stor virkning som Solen.

I relativitetsteorien utledes tidevannskreftene fra tidrommets krumning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

8. februar 2013 skrev Anders Einar Arntzen

Definisjonen av tidevannskrefter er at det er inhomogene gravitasjonsfelt som forårsaker nivåforskjeller på havoverflaten.

Jeg mener at også sentrifugalkreftene på jorden varierer og dermed kan innvirke på tidevannet på tilsvarende måte.Derfor må det være del av definisjon på tidevannskraften.

Kan fagansvarlig bevise eller sannsynliggjøre at sentrifugalkraften er lik på hele jorden som roterer 27 ganger i måned.

Jeg mener dette ikke er mulig, fordi den varierer, men velger å gi påstanden spørsmåls form.



Vennlig hilsen Anders Arntzen

10. februar 2013 svarte Øyvind Grøn

Sentrifugalkraften på en partikkel med masse m i et punkt med avstand r fra Jordas rotasjonsakse er

F=mr^2w der w er Jordas vinkelhastighet. I punkter med samme avstand fra rotasjonsaksen er sentrifugalkraften den samme.

Vennlig hilsen

Øyvind Grøn

11. februar 2013 svarte Øyvind Grøn

I farten skrev jeg r^2 w i stedet for r w^2. Beklager så mye.

Øyvind

10. februar 2013 skrev Anders Einar Arntzen

Ja, men dette imøtekommer ikke helt mitt spørsmål. Et punktn påvirkes av kraften(F=m*w2*r )som nevnt over på grunn av jordrotasjonen, men det får også en påvirkning på grunn av kraften som oppstår når jordens senter roterer rundt felles jord/måne-tyngdepunkt. Er det så at vitenskapen anser denne kraften som konstant for hele jorden, og er det mulig å bevise eller sannsynliggjøre dette?

(Det er her snakk om den sentrifugalkraften som er ca.32 mikroN.)

Vennlig hilsen Anders Arntzen.





11. februar 2013 svarte Øyvind Grøn

Jeg mener at denne bevegelsen ikke har noen betydning for tidevannet fordi Jorda faller fritt i Månens gravitasjonsfelt. (Hvis en ikke-gravitasjonell kraft hadde dratt på Jorda ville det ført til tidevannseffekter.) Slik jeg oppfatter det, er det bare forskjellen i tyngdeakselerasjon (i Månens og Solas gravitasjonsfelt) på ulike steder av jordoverflaten i forhold til tyngdeakselerasjonen ved Jordas sentrum som har betydning for tidevannet (når vi ser bort fra en mengde geofysiske forhold som har med havstrømninger og kontinenter å gjøre).

Vennlig hilsen

Øyvind

11. februar 2013 svarte Anders Einar Arntzen

Jeg forsto(trodde) at det er enighet om at det er gravitasjonen og sentrifugalkraften som holder månen og jorden på plass.

Vi vet at gravitasjonskraften fra månen på jorden varierer avhengig av avstanden. Det er sentrifugalkraften vi er uenige om. Derfor må jeg gjenta mitt spørsmål over om den konstante sentrifugalkraft (32 mikroN/kg!), og om det finnes dokumentasjon eller bevis for dette. Finnes det?



Jeg har litt vanskelig for å forstå jordens frie fall i gravitasjonsfeltet,

men innser at jeg kan måtte ta stilling til dette hvis ovennevnte spørsmål besvares positivt.



Min underliggende mening er at kraften på hver liter vann avhenger av dens bevegelse i universet. Bare det kan gi det rette svar.



V.H.Anders A

11. februar 2013 svarte Øyvind Grøn

I et ikke-roterende referansesystem eksisterer det ingen sentrigugalkraft. Kraften som virker på jorda som helhet er gravitasjonskreftene fra sola, månen og Melkeveigalaksen. Hvis disse gravitasjonskreftene hadde vært homogene i jordas posisjon ville det ikke vært noen tidevannseffekter. La oss først se hvordan det hadde vært da.

Hvis vi ser på en vannpartikkel i havet virker jordas gravitasjonskraft på den og trykk krefter fra vannet som omgir den.

Jorda roterer. La oss se på en partikkel i havet ved ekvator og sammenlikne med en partikkel i havet ved for eksempel Nordpolen. Jordas gravitasjon trekker vannpartiklene mot jordas sentrum. Vannpartikkelen ved ekvator er i ro. Da er summen av trykk kraften F og gravitasjonskraften G lik null (Newtons 1. lov). Siden de virker motsatt vei trekker jeg dem fra hverandre: G1-F1=0.

Partiklene ved ekvator går i sirkelbane og har en sentripetalaksenerasjon. Ifølge Newtons 2. lov er summen av kreftene lik masse ganger akselerasjon. Da fås: G2-F2=mr w^2. Tregheten til vannpartiklene tenderer mot å føre dem langs en rettlinjet bane. Dermed vil trykk kraften minske langs ekvator i forhold til ved polene, og gravisjonskraften kan også være mindre, noe den er litt lengre vekk fra sentrum. Så vannoverflaten buler ut ved ekvator. Den får form som en såkalt geoide. Dette var uten tidevannskrefter.

Men tidevannskreftene fra sola og månen lager sine egne utbulinger i samme og motsatt retning i forhold til sola og månen. Dette forårsaker tidevann.

Fart gir ikke tidevannseffekter, heller ikke fart på grunn av jordas rotasjon. For eksempel ville en vanndråpe som faller i tomt rom i et homogent tyngdefelt være sirkelrund. Men inhomogeniteten i jordas gravitasjonsfelt forandrer dråpens form og strekker den i vertikal retning og presser den litt sanmmen i horisontal retning.

Vennlig hilsen

Øyvind

12. februar 2013 svarte Anders Einar Arntzen

Her blir det for vanskelig for meg. I mitt referansesystem i Uranienborgparken som ikke roterte, beveget vi oss i sirkler ved hjelp av karuseller. Og jamen var det reell sentrifugalkraft. Ikke noe fiktivt der.

Jeg skjønner heller ikke den klassiske kule i tog som svinger plutselig. Som om kulen skulle være påvirket av en fiktiv sentrifugalkraft. Kulen påvirkes overhodet ikke. Det er skinnene som setter inn en sentripetalkraft så toget

reagerer med en sentrifugalkraft når banen forandres. Kulen fortsetter rett frem ut av vinduet og merker intet. Sånn tenker jeg foreløpig.

Jeg antar tenkemåten som brukes i svaret over er nødvendig for mer kompliserte fysiske beregninger. Jeg skjønner jeg ikke er på det nivået.



Jeg synes det var en veldig fin seanse, og opplysende svar som jeg skal bringe med meg videre. Jeg gir ikke opp mine ideer.

Foreløpig takk for meg. Kommer kanskje tilbake under stikkord "sentrifugalkraft"?

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.